01/07/2008: "Vingleklippet"

Da var jeg vingleklippet gitt. Idag morges kjørte Amiculus meg til sykehuset i Oslo, hvor jeg (som vanlig *S*) ble møtt av blide og hyggelige pleiere som tok seg godt av meg frem til operasjonen. Fikk en veldig koselig og morsom jente som oppasser og du verden hvor mye det har og si. Vi kom så vidt inn på oppholdet mitt i Spania, og som jeg sa til henne, så hadde jeg lite og utsette på selve pleien, men språkproblemer og hjemlengsel er ikke ideelle forutsetninger for rask rekonvalesens. Så all ære til jentene ved operasjonsavdelingen på Aleris. De var så smilende og blide, hjelpsomme og hyggelige, så jeg glemte nesten bort at jeg var operert når jeg våknet. De ordnet og fikset, og hentet mat og drikke til meg, hjalp meg med klea og i det hele tatt var dem kjempekoselige, og det setter jeg kjempestor pris på. Man er jo litt sårbar i slike situasjoner, selv jeg som er veteran innen plastisk nå synes det er en prøvelse, men med slike hyggelige folk rundt seg er det jo ingen sak i verden.

Heldigvis gikk alt veldig bra idag. Det var ikke lenge og vente før jeg ble trillet til operasjonssalen, jeg våknet raskt etterpå og følte meg i veldig god form, så da var det bare og sende melding til Amiculus og be ham hente meg. Med andre ord rakk jeg hele operasjonen og oppvåkningen tidsnok til at vi fikk plukket med oss Lille Dulcedo fra Sfo. Slett ikke verst. Amiculus var snill og ordnet mat, hjalp meg inn og har hjulpet meg med klærne og bandasjer også. Det verker litt i høyrearmen, og jeg er ikke så fryktelig mobil i armene, så det er utrolig godt og ha hjelp av ham.

Går jo rundt her som om jeg skulle ha bola meg i flere år. Armene står sånn lett ut fra sida, så jeg må omtrent gå sidelengs inn gjennom smale dører ;-)

Men, nå skal jeg hvile litt igjen. Og kanskje snike meg til en kos eller tre fra Amiculus. To pinex forte og litt kos gjør underverker ;-)