01/22/2008: "Ett skritt frem og to tilbake"

Jeg skal ikke påstå at jeg er smartere enn dr. Phil, men idag så jeg en episode jeg ikke syntes var spesielt smart. Det hele handlet om en familie som opplevde et brutalt overfall i sitt eget hjem. En natt våknet mannen i huset av et brak, og plutselig stod en fremmed mann på soverommet og stormet mot sengen hvor paret sov, og begynte og slå løs på dem med en svær slegge. Paret overlevde med nød og neppe, men turte ikke vende tilbake til huset sitt med familien etter angrepet. Dr Phil klarte selvsagt og kurere dem for angsten, og fikk dem tilbake til huset.

Som bonus fikk familien en gratis hel-oppussing av huset. Vel og bra dette, men under omvisningen av det ny-oppussede huset slo det meg plutselig at dette kanskje ikke var helt smart. Sjansen for at en sinnsforrvirret person skal bryte seg inn i huset ditt og slå løs på deg med en slegge er ikke spesielt stor, og sjansen for at det skal skje to ganger er minimal. Derimot er sjansen for innbrudd for vinnings skyld langt større, og spesielt når man på riksdekkende TV får vist frem sitt ny-oppussede hjem, med alt det nyeste av hvitevarer installert, i tillegg til en 63" plasmatv i stua og masse annet innen teknologi.

Snakker om og be om innbrudd, spør du meg, og hadde jeg vært dette paret hadde jeg ikke vært noe mindre redd for uønsket besøk etter den oppussingsrunden

Det var vært en fredelig og rolig dag her idag. Overdrev nok litt i går, så jeg sov dårlig i natt, hadde endel vondt i armene og var i det hele tatt ikke i spesielt god form idag tidlig. Sovnet igjen etter og ha jags Lille Dulcedo avgårde til skolen, og det gjorde godt med noen timer ekstra under dyna.

Tok det stort sett med ro idag. Så litt på TV, savnet Amiculus com er på Kick-off, spilte litt Guitar Hero, savnet Amiculus litt mer, støvsugde og når Lille Dulcedo kom hjem fra skolen, tok jeg henne med til frisøren så hun fikk ordnet bursdagsfrisyren sin. Deretter bar det hjem for og spise middag, og så fikk hun overtalt meg til en runde med Monster Buzz på PS2. Det var forsåvidt moro, men siden hun vant over meg ble det brått leggetid.

Neida, er vant med at hun slår meg på slike ting nå gitt. Må nok holde meg til gitaren om jeg skal denge henne

I morgen blir det en liten tur på jobben igjen, men i morgen ettermiddag kommer heldigvis Amiculus tilbake igjen. Er ikke så veldig likt meg og savne noen så veldig, så det blir godt og få ham tilbake igjen. skal nok opp til ham igjen i morgen, og blir der resten av uka tenker jeg. Er jo egentlig veldig glad i leiligheten min, men det er nå engang langt koseligere hos ham. Rart og tenke på at jeg helt i starten syntes han bodde langt pokker i vold utenfor sivilisasjonen, og var bekymret fordi han bodde bare et par hundre meter unna foreldrene sine.

Nå virker jo ikke avstanden så stor lengre. Det er jo utrolig deilig og bo så stille og rolig til, og når vi skal noe (handle, kino med ungene osv osv) så er ikke avstanden så all verdens allikevel. Og når det gjelder familien hans synes jeg nesten vi ser for lite til dem. Til tross for at foreldrene bor så tett innpå ser vi nesten ikke noe til dem. Kan nok hende jeg var litt forutinntatt pga eks-svigermonsteret som sluker deg med hud og hår bare du er innenfor en kilometers radius. Vi sa jo tilslutt opp fasttelefonen fordi hun ringte rundt 5-10 ganger pr dag uten egentlig og ha noe spesielt og si (feks "Hva skal dere ha til middag?" eller "Hva skal dere se på tv i kveld?"). Med det friskt i minne var det selvsagt ikke et pluss i margen for Amiculus og bo så nære sine foreldre, men tror jeg kan telle på en hånd de gangene de har ringt eller stukket innom uten forvarsel i løpet av det året jeg har kjent Amiculus. I tillegg så er de jo også utrolig koselige og snille, så de kunne med fordel være mer påtrengende