01/22/2008: "Tidsperspektiv"
Har hatt noen opplevelser i det siste angående tidsperspektiv.
Det hele startet med at jeg kjøpte meg ny laptop like etter at jeg opererte armene mine. Jeg trengte noe og pusle med, var lei laptop'en jeg hadde, så jeg sendte Amiculus ut med handleliste og bankkort, og tilbake kom han med ny pc og ny ekstern harddisk til meg. Med dette på plass fant jeg ut at jeg skulle samle alt av digitale bilder og filmer på den nye eksterne harddisken min. Underveis ble jeg jo sittende og titte litt på filmene og bildene. Unektelig veldig rart og se igjen gamle bilder jeg ikke har sett på lenge. Enda snodigere var det og se opptak med Lille Dulcedo som fortsatt gikk i bleier og knapt kunne snakke rent. På en måte er hun fortsatt lille babyen min, men når jeg så filmene måtte jeg jo bare innse at hun faktisk har blitt større og eldre etterhvert. På søndag fyller hun jo faktisk 8 år. Hun er liksom født i går, samtidig som hun alltid har vært en del av livet mitt. Snodige greier.
Den neste lille opplevelsen hadde jeg i helgen. Amiculus hadde satt på VH1 på tv'en og der var det et program med den beste musikken fra 80-tallet. Storeplutt på 16 satt i stua sammen med meg, med laptop'en sin i fanget, og plutselig slo det meg at 80-tallet er omtrent like fjernt for henne som 60-tallet var for meg når jeg var på hennes alder. Men det kan jo bare ikke stemme, for 60-tallet var jo evigheter siden syntes jeg på den tiden, men 80-tallet er jo ikke lenge siden i det hele tatt nå. Eller..?
Jeg husker mamma hadde videoer med opptak av et musikk-show som het "Ready, Steady, Go". Det var et program som gikk ukentlig med musikk fra hitlistene på 60-tallet. Jeg likte jo en god del av musikken "til tross for at den var gammel", men det hele virket jo som en helt annen verden. Det kunne jo bare ikke være mulig at man hadde ansett The Beatles for og være langhårede. Hoftevrikken til Elvis kunne da bare ikke være uanstendig? Og hvorfor var dansegulvet fullt av såkalte tenåringer som minst måtte være middelaldrende?
På den annen side, jeg kan jo ikke akkurat si jeg lengter tilbake til klorblekede dongeribukser med høy midje og STRAMT belte, ballgensere stappet nedi buksene, clynoltuppert høysåte til hår osv osv.
Så selv om det er vanskelig og innrømme så må jeg nok holde mulighetene åpne for at Storeplutt faktisk synes 80-tallet er like urealistisk nå som jeg engang syntes 60-tallet var.
Den siste lille aha-opplevelsen hadde jeg nå ikveld. Skravlet med niesen min, som i helgen skal ha besøk av kjæresten sin. Jeg måtte selvsagt fiske litt om hva han driver med og hvor gammel han er. Fikk vite at han var 25 år gammel, og instinktivt tenkte jeg, HVA SKAL DEN GAMLE GRISEN MED MIN LILLE NIESE!!
Så begynte jeg og telle litt etter, og fant ut at selv om jeg gjerne vil tro det, så er ikke niesen min 13 år gammel lengre. Faktisk blir hun 21 år i mars, så det er ingen sensasjon at hun dater en på 25 år akkurat.
Det er ikke det at jeg ikke vil innse at tiden går og at jeg blir eldre. Jeg har da ingen problemer med og si høyt og tydelig at ja, jeg er 27 år (eksl. moms *kremt*) men det jeg sliter med er at alle andre blir eldre og ting forandrer seg. Det skjer for fort, rett og slett. Lille Dulcedo er jo fortsatt en baby, 80-tallet var i går, og niesen min er nettopp blitt tenåring.
Dog lurer jeg tidvis litt på om innhalering av klor og clynol over tid kan medføre visse problemer med persepsjon av tid og rom? Finnes det noen studier på det tro?
