02/28/2008: "Oooops, I did it again"
Enkelte lærer aldri. Sukk..
En gang for mange år (og endel kilo) siden, så meldte jeg meg på Sats sammen med ei venninne. Vi startet så fint, fikk veiledningstime, program for apparatene og satte oss ved trimsykkelen for og varme opp. Etter tre (ja, du leste riktig, 3!!) minutter var vi ganske slitne, og fortsatte runden på styrkeapparatene.
Med erfaringen fra trimsykkelen ikke så veldig friskt i minne fra dag 1, meldte vi oss på en Spinningtime. Det var sikkert et logisk resonnement som førte til den beslutningen men akkurat nå klarer jeg ikke komme på hva det kan ha vært.
Ihvertfall møtte vi optimistiske opp til Spinning-time på Sats.
Etter to minutter skjønte jeg at dette nok ikke var den beste ideen vi hadde hatt. Etter ti minutter var jeg klar for og be om nåde. Etter en halvtime kunne jeg tilstått Palme-drapet, kidnappingen av Lindbergh-babyen, hva som helst bare de lot meg få komme av sykkelen.
Tilslutt var heldigvis timen over, og skjelvende krøp jeg ut av salen, idet instruktøren kaklet lykkelig og optimistisk "Var ikke det morsomt, jenter? Velkommen tilbake neste gang, og da skal vi virkelig få opp tempoet".
Kun melkesyre og total kroppslammelse forhindret meg fra og dytte en spinningsykkel opp i nesa på instruktøren den dagen.
Man skulle kanskje tro at en lærer etter en slik opplevelse? Men, nei, ikke jeg.
På tirsdag meldte jeg meg inn på Sats igjen, idag var jeg på veiledningstime, og i morgen... i morgen skal jeg på sykkeltime.
Så om dere på lørdag leser i avisen om en Sats-instruktør med en Spinning-sykkel stappet inn i en eller annen kroppsåpning, så kan det hende jeg blir borte for en periode fremover.
Var på spinning for nybegynnere forrige uke. gikk greit de første 10 min men etterhvert så gikk tiden seint. Og det er en ting jeg ikke helt forstår" hvorfor skal den helsikke klokken være plassert på veggen slik at du kan se den hele tiden" Tiden går seint uansett. 
