03/18/2008: "Blondie"
Siden bursdagen til Amiculus nå er feiret og alle gaver overrakt kan jeg endelig fortelle om mitt litt blonde øyeblikk her forleden.
Amiculus ønsket seg nemlig blant annet motorsag i bursdagsgave. En fornuftig gave forsåvidt, tenkte jeg, og satte smått om sen kursen mot Maxbo på Strømmen. Byggvare-butikker er ikke de butikkene jeg frekventerer oftest, og mildt sagt føler jeg meg litt som en fisk på land der. Hyller på hyller fulle av duppedingser jeg ikke vet hva er. Jeg vet jo knapt nok forskjell på skrutrekker og skiftenøkkel, så jeg føler vel egentlig at jeg ikke har så mye der inne og gjøre.
Men, nå skulle jeg altså kjøpe gave til kjæresten min, så jeg beveget meg nølende inn i ukjent farvann.
Da jeg kom dit var det ganske stille i butikken. Ikke så mange kunder, og heller ikke så mange ansatte og oppdrive. Jeg tok meg derfor en runde rundt i butikken, men da jeg kom tilbake til der jeg startet følte jeg meg ikke stort klokere. En kar i blå genser dukket opp og jeg øynet håp om og få hjelp i jakten på motorsagen.
"Kan jeg hjelpe deg med noe?" spør mannen. "Ja, det tror jeg nok du kan. Jeg er ikke helt i mitt rette element her, så det er veldig fint om du kan hjelpe meg litt." svarer jeg, før jeg fortsetter: "Jeg er på jakt etter en...."
Det blir stille. Fryktelig stille. Bortsett fra inni hodet mitt. Der inne LJOMER det med allt annet enn ordet for det jeg er på jakt etter. Jeg kan ikke for mitt bare liv komme på ordet "motorsag". Jeg har gått og gjentatt dette ordet inni hodet mitt under hele rundturen i butikken for bare noen minutter siden, men nå er det blankt.
Jeg ser fortvilet på mann og gjør noen vage gestikulerende bevegelser som jeg håper skal virke oppklarende i det ordet "sag" ramler nølende og forskremt ut av munnen min.
Mannen ser litt forundret på meg og spør: "Tenker du på stikksag, sirkelsag..." Han fortsetter oppramsingen, men nå koker det så fælt i hodet mitt at jeg ikke klarer og høre etter.
Ordet et fortsatt slettet fra mitt vokabular, men plutselig kommer jeg på filmen "Motorsagmassakren". Det vil si, jeg kommer ikke på tittelen, jeg bare husker at det er en film som omhandler massemord, partering av mennesker og masse andre grusomme handlinger utført med dette verktøyet jeg er på jakt etter men som jeg altså ikke kan navnet på.
Til og med jeg skjønner at jeg ikke kan begynne og forklare mannen at det jeg er på jakt etter egner seg til og partere lik med. Ikke bare vil han komme til og nekte å selge meg en motorsag, men sannsynligvis vil han få meg tvangsinnlagt i tillegg.
Så der står jeg da, men en mann foran meg som ramser opp ca ti tusen varianter av sager, men "Motorsagmassakeren" kjører i slow motion inni hodet mitt.
Jeg mumler halvt hysterisk noe om kappe trær og kvister, og så sier mannen de forløsende ordene: "Åh, er det motorsag du mener?"
Kroppen min er elskverdig nok og beordrer alt den kan oppdrive av blod, og sende det opp til hodet mitt. Med en farge enhver tomat ville misunne meg nikker jeg beskjemmet og sier, ja, det er en motorsag jeg er på jakt etter.
"Da har vi en fin en her borte," sier han og peker på en pall hvor det står stablet noen esker. "Denne bruker jeg selv og jeg er veldig godt fornøyd med den." Han begynner og peke og forklare hva som er så fint med denne, men jeg mumler bare "Jeg tar en, jeg" før jeg rasker med meg en eske og løper som best jeg kan på mine høyhælte sko bort til kassen, får betalt og kommer meg ut igjen.
Jeg sverger, om jeg aldri setter mine ben i en byggvarehandel igjen så er det en dag for tidlig!!
