06/02/2008: "Menn er fra Mars"

Da jeg kom på jobb idag, fikk jeg en trist beskjed. En kollega av meg mistet mannen sin i en drukningsulykke i helgen. Han ble 45 år og etterlater seg kone, 3 barn og en stedatter. Stedatteren er også en arbeidskollega. Ufattelig trist og meningsløst, og stemningen er naturlig nok noe dempet idag.

Dog viser slike hendelser ganske tydelig at det er forskjell på kvinner og menn. Etter en lengre kaffepause på morran, hvor tre av oss jentene på jobb pratet om livets gang og hvor raskt ting kan endre seg, så tuslet jeg tilbake til kontoret mitt med hodet fullt av tanker. Automatisk går tanken til hvor vondt familien hans må ha det, men selvopptattheten får meg også til og tenke: "hva om det hadde skjedd meg?"

I bakhodet ser jeg for meg den nye båten som ligger og dupper i vannet hos Amiculus. Det kunne jo like gjerne hendt oss?

Jeg logger meg på MSN og etter å ha fortalt Amiculus hva som har skjedd, så føyer jeg til at han får holde seg unna båten når ikke jeg er med. Kan ikke engang forestille meg hvor forferdelig det ville være å miste ham, men jeg skjønner jo kjapt at menn og kvinner har et litt forskjellig syn på slike hendelser.

"Jeg har vært på mange båtturer uten deg hittill.. Og klart meg veldig bra.." var det enkle og greie svaret jeg fikk tilbake.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke at Amiculus og/eller menn generelt er følelsesløse. Neida, jeg tviler ikke et sekund på at hans medfølelse er ektefølt, men mens vi kvinner kanskje spinner litt mer på hvordan dette kunne skjedd i vårt eget liv, så er menn litt mer jordnære og innser at ja, det var tragisk, men det var en ulykke og ulykker er vanskelig å gardere seg mot dessverre.

I tillegg viste det seg at HD-klar også hadde hatt noenlunde samme erfaring etter å ha fortalt sin maskuline halvdel om hva som hadde skjedd i helgen. Hun også følte hun hadde fått en liten oppvekker og en påminnelse om hvor skjørt livet er, men tilbakemeldingen hun fikk var mer av typen; "leit, men livet går jo videre".

Og de har jo rett. Livet går videre, men noen ganger er det ikke nødvendigvis løsninger eller harde fakta vi er på jakt etter, gutter. Noen ganger vil vi høre løfter vi vet dere ikke egentlig har fullmakt til å gi. Selv om jeg VET du ikke kan love det, Amiculus, så lov meg at det ikke skjer oss.