07/12/2008: "Søvngjenger"

Her forleden natt hadde Amiculus og jeg kommet oss i seng, skrudd av lyset og lå og skravlet bittelitt mens vi ventet på Ole Blund. Plutselig hører vi det går i en dør, og vi blir stille mens vi lytter og lurer på hvem av ungene det er som skal på do.

Med ett hører vi Lille Dulcedos stemme "mamma? Mamma, hvor er du?"

"Jeg har lagt meg," svarer jeg og setter meg opp i sengen. "Mamma, hvor er du?" fortsetter hun.

"på soverommet. Jeg har lagt meg," gjentar jeg.

Døren går opp og inn kommer en lettere forvirret og omtåkete Lille Dulcedo.

"Mamma, atte... ehm... kan jeg være her hos deg?" spør hun. Øynene er vidåpne, men stemmer låter litt annerledes og hun virker ikke helt som seg selv.

"Nei," svarer jeg. "Det er natt og du må sove i din egen seng."

"Jamenn, atte.. uhm.. når Mellomplutt kommer... Kan jeg være her da?" fortsetter hun.

Jeg forsøker å forklare at Mellomplutt har reist på ferie med mormoren sin, og skal være to uker hos sin mor så ham ser vi ikke på en stund nå, men Lille Dulcedo ser ikke ut til å ta dette inn over seg.

"Men, når Mellomplutt kommer.. Lekene mine.. Kan ikke jeg.. Uhm... Atte...."

Det er ganske tydelig at Lille Dulcedo er midt i en drøm som jeg ikke helt skjønner bæret av, så jeg sier til henne at dette kan vi ordne opp i imorgen, men nå må hun gå og legge seg.

"Ok," sier hun tilslutt og tusler inn på rommet sitt igjen.

Tilbake sitter amiculus og jeg lattermildt i sengen og flirer av søvngjengeren vår. Hun husket selvsagt ingenting av dette neste dag, så hun har nok vært i sin egen lille verden når hun kom inn til oss.

Det er jo ikke første gangen dette har skjedd heller. En sen kveld hos Amiculus kom hun jo tuslende ned i stuen, og da vi spurte hva hun skulle og sa at det var sovetid, så gikk hun bort til amiculus, ga ham en klem, og tuslet tilbake til sengen sin igjen.

Som om ikke jenta er skravlete og rar nok i våken tilstand, så må hun selvsagt fortsette med det i søvne også