10/11/2008: "Utblåsning (advarsel: høy sutrefaktor)"
Jeg vet jeg er et priviligert menneske. Ikke bare har jeg en flott familie, jeg er på vei inn i en ny familie som også er helt fantastisk. Jeg har en jobb jeg stortrives i, økonomien er bra og skal fint tåle finanskrisen som er over oss om dagen. Helsa er tålig bra og alt i alt har jeg ikke mye å klage over.
Men akkurat nå føler jeg likevel et stort behov for en utblåsning..
Da vi begynte å rive huset til Amiculus i april var det spennende og morsomt, og jeg så frem til å flytte inn i nytt hjem i løpet av høsten, helst før skolestart. En smule naivt og overoptimistisk ser jeg jo nå i etterkant. Nå snakker vi halvannen uke inn i oktober, Amiculus er utslitt, huset er langt i fra klart, og vi halter oss gjennom hverdagen på et eller annet mirakuløst vis, men hvor lenge det går aner jeg ikke.
Amiculus jobber på huset stort sett hver dag etter jobb, og når han kommer hjem er han så sliten at han knapt klarer å sette to ord sammen (og han er jo ikke den største skravlebøtta i utgangspunktet heller).
Jeg jobber fra syv om morgenen så jeg kan starte innsanking av unger i 15-tiden. Det tar meg ca to timer å kjøre runden fra jobb i Oslo, via barnehage/skole i Fetsund og deretter hjem til Lørenskog. Da må jeg få i gang mat slik at vi forhåpentligvis rekker å spise før barnetv starter (og samtidig hjelpe Lille dulcedo med eventuelle lekser). Mens ungene ser barnetv gjelder det å bytte ren oppvask med skitten oppvask i maskinen, henge opp klesvasken som ble satt i gang på morran (utrolig hvor mye klesvask en familie på 5-6 stk genererer). Rekker stort sett dette innen barnetv er slutt og da rekker ungene å leke en liten halvtime før sengerutinen på minstemann starter. Han er stort sett i seng en gang mellom syv og halv åtte. Når det er gjort er det en liten halvtime med lek for de største og så starter sengerutinen for dem. Innen halv ni er de i seng også, og ved disse tider pleier Amiculus å dukke opp. Han tar seg en runde i dusjen og rundt ni-halv ti kan vi kanskje sette oss ned sammen i stua. Det blir som regel å stirre tomt på tv'en en liten time, eventuelt så blir det litt sjekking av mail osv, før vi kryper til sengs, veksler noen ord, sovner og så er det jaggu på'n igjen dagen etter.
Selvsagt ikke hver dag som er sånn. Når vi ikke har ungene så har jeg stort sett lagt inn endel overtid. Det skjer mye på jobben for tiden, og med omorganisering og det nye ansvaret jeg har påtatt meg, så trengs det endel innsats der. Har hatt 10-12 timers dager der når ungene ikke er hos oss, og det tar selvsagt på det også, selv om jobben for øyeblikket føles som et "fristed". Riktignok har jeg kolleger som ikke er videre fornøyd med kravene som blir stilt nå, men det kan jeg leve med. Der er det ihvertfall ikke evindelig kranglig, sutrende unger som skuler stygt på meg, og en dødssliten kjæreste som det nesten er vondt å se på for tiden. Ser han verker fra topp til tå, og skulle gjerne gjort mer for å avlaste ham, men har ikke stort mer å gi for tiden.
Sover stadig dårligere også. De to siste dagene har øyelokka blitt tunge rundt kl ni, og når jeg endelig kryper i seng sover jeg urolig og våkner med jevne mellomrom med en stressa uro i kroppen. Jeg verker i hele kroppen, skuldrene henger oppe under øra og er så anspente at det er vondt om vindene blåser for hardt på dem. Enkelte dager klarer jeg knapt se dataskjermen på slutten av dagen, og når jeg sitter i bilen på vei til Fetsund for å hente unger så kan jeg begynne å sippe bare de spiller riktig sang på radioen.
Idag er jeg nok en gang alenemor for tre småtasser. Amiculus har utdrikningslag for en kamerat, og dro avgårde i ellevetiden idag. Det tok vel ca 20 minutter fra han dro til ungene var uvenner, og så har det gått opp og ned etter det. De krangler, blir venner, krangler, bli venner, slår seg og innimellom klarer de omtrent hvert femte minutt å komme med en eller annen forespørsel "Niihiiiil, kan vi få...."
Tror de etterhvert skjønte at det ikke var riktig strategi med tanke på lørdagsgodt, for det siste de spurte om nå var om de kunne få tørke støv på rommet til Lille Dulcedo (ja, husarbeidet lider for tiden). Nektet dem selvsagt ikke det, så nå har alle tre (pluss ei venninne av Lille Dulcedo som er på besøk) vasket, ryddet og støvsugd. Det så faktisk veldig fint ut når de var ferdige, derfor fikk de lov til å spille litt på Gamecuben som belønning. Det var egentlig litt belønning til meg også, for når de spiller på den så blir det stort sett helt stille (takk og lov).
Men nå skal jeg igang med noe middag her. Får håpe Amiculus koser seg på utdrikningslaget og at han klarer å holde seg våken utover kvelden. Selv satser jeg på å holde meg våken lenge nok til å få ungene i seng, men så blir det vel fort mørkt.
Ha en fin lørdag da folkens :/
