07/13/2009: "Alene hjemme"
Emma skulle prøve seg alene hjemme idag siden ferien er over for oss voksne og hun ikke skal til faren sin riktig enda.
Jeg skar opp noen brødskiver til henne på morran slik at hun hadde to skiver til frokost og to til lunsj. Jeg ga beskjed om at hun kunne stå opp etter 8, og at hun burde spise lunsj rundt elleve-tiden. Hun fikk nøkkel i tilfelle hun skulle dra ut noe sted, og hun fikk beskjed om at hverken Stig eller jeg var langt unna dersom det skulle være noe galt.
Første telefon kom rundt kvart over ni. Da ville hun avgårde til ei venninne, og spurte om hun kunne sykle dit. Det fikk hun selvsagt lov til.
Neste telefon kom en knapp time senere; "Mamma, atte.. nå som jeg er hos venninna mi.. Må jeg reise hjem for å spise lunsj?"
Jeg svarer at hun gjerne kan spise lunsj hos venninnen sin, og hun trenger slett ikke reise hjem for å spise om ikke hun vil det.
"Jamenn, da blir det to skiver til overs på kjøkken-benken altså, mamma.." sier Emma med lett bekymret stemme. Jeg forsikrer henne om at det er helt ok om de to skivene blir liggende på benken.
En halvtime senere ringer Emma igjen. "Må jeg være hjemme til tre? Gjør det noe om klokka kanskje blir halv fire? Jeg har det så gøy og vil ikke hjem enda.."
Jeg påpeker for Emma at klokken er litt over halv elleve bare, så det er lenge igjen til klokken er tre.
"Åh, ok. det var bra. Hadet.."
Litt over tolv ringer telefonen IGJEN.. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg svarer med et litt mindre muntert hallo nå.
"Mamma, atte.. Kan vi dra hjem til meg en tur? Får jeg lov til å ha besøk? Og kan vi ta en is når vi kommer hjem?"
Jeg svarer at det går helt fint, så lenge foreldrene til venninnen hennes har sagt at det er ok.
"Åh, tuuusen takk, mamma. Hadet"
En time passerer uten noe mer fra Emma, men så kimer det jaggu i telefonen igjen. Til og med Emma oppfatter at jeg ikke er like imponert lengre.
"Mamma, synes du jeg ringer mye?"
Jeg kan jo ikke lyve, så jeg svarer at ja, nå har det blitt endel samtaler.
"Atte.. jeg tenkte kanskje at vi kunne ta en bit sjokoladekake siden det var så mye igjen fra festen?"
Det er godt hun skjønner at det bare er ved nødstilfeller hun skal ringe meg 
