09/01/2009: "Dommerj****"
Igår fikk jeg meg endelig en tur på Åråsen for og se LSK spille. Tommy var syk, og dermed ble det et årskort ledig slik at jeg kunne snike meg med Stig på kamp.
Hjemmekampene til LSK har havnet på de ukene vi har ungene denne sesongen, så det har ikke bydd seg så mange anledninger for meg å være med tidligere i år. Er vel ikke akkurat kjempelei meg for det da, men nå hadde vi muligheten til å låne kort, mamma er på besøk og kunne sitte barnevakt, så da var det bare og finne frem strømpebukse og varmt undertøy og hive seg med.
Det er en ganske surrealistisk opplevelse. Så mange samstemte (hovedsaklig) menn som skriker og bærer seg skremmende synkront.
For meg fortonet det hele seg omtrent som følger;
Sparke ball hit og dit.
En spiller ramler.
Dommer blåser i fløyta.
6000 +/- tilskuere skriker "ØØØØØHHHHJJJJJ!!!!" og kaster armene oppgitt rundt seg.
Gjenta i nitti minutter, så har du min mandagskveld.
Jeg kan til en viss grad skjønne kritikken de hadde mot dommerne i går. Det ble avblåst så mange ganger, så det knapt ble spilt mer enn et minutt sammenhengende før dommeren blåste igjen. Dog virket det ikke spesielt fornuftig og unisont skrike "DOMMERJ" til vedkommende. Jeg vil jo tro han ikke blir noe mer positivt innstilt til hjemmelaget når hjemmepublikum skriker slikt, og anklager linjedommer for korrupsjon.
Trenger ikke se lengre enn til min egen jobb. Ringer det en kunde inn og er påståelig og ufyselig, så blir jeg automatisk mindre vennlig innstilt og mindre hjelpsom enn overfor en kunde som er hyggelig og høflig.
Dog ser jeg for meg at det kan bli noe vanskelig å få publikum til å rope komplimenter unisont til dommeren når han feilaktig blåser for offside under et LSK-angrep 
Er forresten litt snodig og se Stig så oppildnet under fotballkamp. Må være eneste situasjonen hvor han lar seg rive med. Jeg mener, dette er en fyr som i fylla på det meste smiler og skravler noe mer enn normalt. Ja, i tillegg til og våge seg utpå dansegulvet da. Nåja, en gang sovnet han da, men det skyldtes mer overarbeid enn fyll.
Lørdag for to uker siden hadde vi fest hjemme hos oss, og det tok skikkelig av utover kvelden. Der så vi endel varianter på fylle-oppførsel. Av hensyn til de involverte nevner jeg ikke navn, men vi hadde noen som ble veldig flørtete, noen som ble hippier og elsket alle innenfor en 10 meter radius, noen ble hyper-energiske og spratt rundt på dansegulvet, mens atter andre satt ute på trappen med hodet i hendene og knapt visste hva de het.
Stig derimot smilte og pratet. Litt mindre enn jeg prater en vanlig ettermiddag ved middagsbordet, men en 50% økning fra hva han vanligvis skravler.
Den mannen er stille, rolig, avbalansert og kontrollert. Han strør ikke om seg med komplimenter men gir heller ikke mye kritikk. Kontroll er vel et nøkkelord.
Som fotball-tilskuer derimot, forandrer personligheten seg radikalt. Han skriker og hoier. Roper ukvemsord til motspillerne og dommeren, og heier på gutta "sine". Det plystres og ropes, han hopper og spretter i setet og er nesten ikke til og kjenne igjen.
Godt og se at det er noe som får fart på engasjementet ihvertfall
