11/13/2009: "Sensasjournalisme"

Mitt første avisminne var da jeg i en alder av ca 6 år kikket i avisen på stuebordet hjemme. Moren min så på meg med et smil og tenkte nok at jeg koste meg med bildene, inntil jeg tittet opp på henne og spurte: "mamma, hva betyr solidaritet?" Det var en artikkel om Lech Walesa og hans solidaritetskamp i Polen ca 1980.

Det har nok vært en stor forandring i avisjournalistenes hverdag siden den gang. Jeg skjønner at Norge er et lite land, og at journalistene her må jobbe litt mer iherdig om de skal ha store, tunge saker på forsidene hver dag. I tillegg skal det være salgbart, og da begynner alternativene virkelig å skrumpe inn.

Likevel synes jeg sensasjournalismen som preger nyhetsbildet nå om dagen begynner å bli ganske slitsom.

Har man ikke noe å skrive, så lager man noe å skrive om. Minutt for minutt-oppdatering fra rettsaken i Kongo, drapsmenn blir omtalt med navn og bilde, kun et par timer etter at regjeringskabalen var lagt kom de første rapportene om hvilke ministere som var inhabile osv osv.

Sist ut i rekken kommer fartssynderen Trond Giske. Riktignok var det ikke han selv som kjørte, men det er ikke så nøye. Vi blåser det opp og lager en sak av det. Det er en nærmest desperat kamp om å finne dritt på de folkevalgte. Synes selvsagt politikerne må gå foran som et godt eksempel og praktisere det de selv er med på å regulere med lover og regler, men det er lov for media å velge sine saker med omhu. De skal ikke inspiseres med lupe og henges ut for den minste lille ting.

Og når vi er inne på å lage reportasjer av ingenting; det var til og med en sak i Nettavisen om en ung kvinne som hadde gått tur med barnevogna i snøvær. Hun trillet barnevogn, og snøen pakket seg rundt hjulene så det omtrent var umulig å trille. Det var ikke snakk om manglende snømåking fra kommunens side, ikke var det en sak om hvor lite hjelpsomme nordmenn er eller noen annen vinkling som kunne gitt artikkelen et snev av relevanse. Det var hele storyen, faktisk.

Enkelte vil kanskje si at det er jo bare å la være og lese de sakene. Problemet er bare at det ikke er lett å finne de viktige nyhetene når man må lete seg gjennom ørten overskrifter om Paradise-Petter, hvem har tatt for mye botox, og ti tips til flatere mage/bedre samboerforhold/høyere lønn osv.

Men, nå er lunsjpausen over, og jeg skal hive meg over siste halvdel av dagen før det er helg. Kan hende jeg tusler til kafeen og kjøper en vaffel litt senere. Er det noen journalister som vil lage en sak av det?