11/17/2009: "Den som ikke har gjemt seg nå..."
I helgen hadde vi barnefri, og selv om det selvsagt blir veldig stille når alle ungene plutselig er borte, så gir det oss muligheter til å gjøre ting litt annerledes enn ellers.
Men ikke alt går som planlagt alltid.
Lørdag ettermiddag, etter noen timers intens julegaveshopping, nøt vi en rolig lørdags ettermiddag hjemme på sofaen. Jeg fant etterhvert ut at jeg skulle hive meg en runde i dusjen, og mens jeg stod der fikk jeg plutselig en kjempegod og barnslig ide. Så snart jeg var ferdig i dusjen, pakket jeg meg inn i håndkle, fant meg en mørk krok i huset og sendte SMS til Stig som satt nede i stuen og så på tv. "Jeg har nettopp vært i dusjen, og har gjemt meg et sted i huset. Kom og finn meg 
" En av fordelene med å ha barnefri er jo selvsagt og kunne bevege seg fritt i det store huset, og da gjerne uten hemmende klær på om man skulle føle for det *kremt*
Så der satt jeg da, fnisende, i en mørk krok, med kun en dæsj Chanel no 5, et håndkle og noe fuktig hår.
Jeg lyttet intenst til lydene fra stua, men hørte ikke noe annet enn tv'en. Jeg ventet litt til, men fortsatt hørte jeg ikke noe til Stig. Av erfaring vet jeg jo at mobildekningen ikke er av den beste ute hos oss, men jeg håpet på det beste. Ventet litt til, og så.. endelig... Stig begynte og romstere rundt. Hørte han tuslet ut av stua, men klarte ikke helt orientere meg til hvor han var. Prøvde og ikke flire for høyt, så jeg skulle avsløre hvor jeg var.
Så plutselig hørte jeg terrassedøren vår gå opp. Ærlig talt, han tror da vel ikke jeg har gjemt meg ute?! Så blir det stille igjen. Veldig stille.
Tilslutt skjønner jeg at han mest sannynlig ikke har fått meldingen, og med mindre jeg skal tilbringe resten av lørdagen i en mørk krok, så må jeg bare innse at dette var mislykket. Jeg hiver på meg tøy, og tusler ned i stua til en noe forundret Stig som ikke skjønner bæret av hvorfor jeg plutselig er veldig irritert over mobildekningen. Jaja..
