02/07/2010: "Skitur"
Det ble skitur idag, i strålende solskinn. Litt mer folk i løypa enn jeg synes er ålreit, men sånn er det bare. Stig smurte skiene perfekt denne gangen også, så det var ikke noe å utsette på det heller.
Største problemet var egentlig bakkene (som vanlig). Skiene mine og jeg er nemlig ikke helt enige om hvordan vi skal ta oss ned bakker. Jeg vil veldig gjerne skli nedover bakken i ikke altfor høy hastighet, og så vil jeg svinge dersom det er sving i bakken. Ikke så mye forlangt det, synes jeg?
Skiene mine derimot, de har ikke samme mål. De vil ha fart. Masse fart. Og så vil de rett frem. Stort sett. Noen ganger blir de nemlig ikke helt enige seg i mellom og så vil ene skien til venstre og andre til høyre, og siden mine ben da sitter fast oppå skiene, så sier det seg kanskje selv at det er, vel, mildt sagt litt upraktisk å ha ski som forsvinner ut til hver sin kant. Er lenge siden jeg har kunnet gå frivillig i spagaten, men på ski har jeg ufrivillig vært ganske nær et par ganger.
Eller så finner skiene ut at de vil bytte side, kjører over hverandre og poff så går jeg i bakken.
Tror jeg må ta en tur tilbake til sportsbutikken og få installert nødbrems på skiene mine. Tenkte ikke på og få det montert når jeg kjøpte dem. Eventuelt kanskje man kan kjøpe støtte-ski? Du vet, ungene har jo støtte-hjul på sykkelen når de skal lære og sykle? kanskje jeg kunne montere fast noen mini-ski på leggen som kom inn og hjalp litt med styringen når jeg skal ned bakker og rundt svinger?
Stig er jo utrolig flink til å gå på ski. Han får behersker til og med denne skøyteteknikken. Hmph.. Jeg knoter jo verre, men prøver å holde et greit tempo så han ikke skal kjede seg altfor mye. Idag skulle vi ta en runde rundt et vann, og i et forsøk på å ikke sinke ham så veldig, så ga jeg på alt jeg hadde omtrent. Tenkte at nå kanskje han skulle få kjørt seg litt han også. Ga på omtrent det jeg hadde og følte jeg suste fremover i løypa. Plutselig kommer det noen opp på siden av meg og fosser forbi og blir borte i løpet av noen sekunder. Er det mulig? Skulle tro jeg gikk på truger og ikke ski.
Jeg hører Stig bak meg hele tiden, og når vi har tatt runden og nærmer oss avkjøringen til skihytta kommer han opp på siden av meg og spør hvordan det går. Fyren er ikke andpusten engang. Jeg peser frem ett eller annet svar om tempoet, og han sier "jo, det var greit tempo det". Jeg sverger, hadde jeg hatt ork til å løfte armen så hadde jeg fika til ham. Her går jeg så omtrent får blodsmak i munnen og han synes vi har fint turtempo? Aaaargh. Jeg suger så jævlig på ski.
Jeg får skylde på min halvt engelske kropp. Tross alt er jeg født med bare en ski på foten, så hvordan i all verden skal jeg mestre dette her liksom? Pfft..
Jaja, jeg gir meg selv et par poeng for å prøve ihvertfall. Fortsatt god søndag 