Fremdrift

Med tanke på tidligere innlegg om tidsperpektiv, så har jeg et lite apropos. Her forleden så Amiculus og jeg filmen "Deliverance" og akkurat nå slår jeg ihjel litt tid (og forsøker å blokke ut de to små skravlebøttene) ved og se på "Flashdance". Førstnevnte er en film fra 1972 og den andre filmen er fra 1983.

Handlingene i filmene tåler tidens tann, men det er jo ingen tvil om at filmene ville hatt et litt annet tempo om de hadde vært laget idag. "Deliverance" varer vel omtrent en time og tre kvarter. Hadde man laget filmen idag med dagens tempo, ville filmen var i ca 20 minutter tenker jeg. For ikke og snakke om hvor mye mer grafisk den ville vært i forhold til volden i filmen.

"Flashdance" inneholder ikke så mye vold. Faktisk inneholder den ikke så mye i det store og hele. Nå har jeg sitti og sett på filmen i drøye 20 minutter, og hittil har det vært kanskje en replikk pr minutt. Ikke all verdens fremdrift med andre ord. Her bruker man tid og mer tid på å bygge opp karakterene og miljøet. I nyere filmer etablerer man slikt på kanskje 5 minutter helt i starten, og så kjører man i vei med handling, gjerne så innfløkt som mulig.

Når jeg tenker meg om koker vel hele handlingen i Flashdance ned til at jenta bruker filmens drøye halvannen time på og bestemme seg for om hun tør søke seg inn på Balletthøyskolen eller ikke. For og gi filmen litt mer kjøtt på bena, så innleder jenta i tillegg et forhold til sjefen sin på jobben. Dette til tross er filmen handlingsmessig fortsatt ganske så anorektisk, men dette funket jo i sin tid. Ikke umiddelbart dog, for filmen ble først slaktet av kritikerne, og nesten trukket fra markedet, men så begynte publikum og trekke til kinoene for og se filmen, og etterhvert ble den en seer-suksess for sin tid.

Selv om jeg setter pris på nyere filmer, og er veldig glad for at tempoet har tatt seg opp, så kan det tidvis være stressende og se nyere filmer, hvor handlingen er så tettpakket og dialogen flyr avgårde så kjapt at man blir utslitt bare av og se på.

For eksempel har man visst kommet frem til at Rambo 4 inneholder 2,59 drap pr minutt, hvilket er en dobling siden den forrige Rambo-filmen ble sluppet for ca 20 år siden. Det er vel en utvikling jeg kunne klart meg uten for og si det slik.
Nihil on 01.31.08 @ 02:15 PM CST [link]

Sukk

Våknet med feber igjen idag morges. Fikk slengt innpå noen tabletter, og begynte runden med og vekke de som skulle avgårde. Det tok derimot ikke lang tid fra Lilleplutt stod opp til jeg hørte "niiiiiihiiiiiil, jeg har vondt i maaaaaageeeeeen..."

Tok tempen på ham, og da hadde han feber også. Dermed var det bare og få avgårde Storeplutt og Mellomplutt til skolen, ringe barnehagen og si at Lilleplutt var syk, og deretter kunne vi tre med influensa starte dagen.

Tok meg ikke lang tid og innse at dette kan bli en lang dag. Med litt febernedsettende innenbords, så var de to små temmelig pigge plutselig, og masse leker til tross, så bare MÅ de skravle og mase på meg. Her går det i ett med; "maaammaaaaaaaaaa, kan jeg få...." og "niiiiiihiiiiiil, atte vettu hva..?"

Lurer på om ikke paracet'en jeg tok i stad hadde gjort mer nytte for seg som ørepropper fremfor og svelge dem
Nihil on 01.31.08 @ 10:03 AM CST [link]

Hjem kjære hjem

Idag har jeg vært alenemor for fire. Amiculus skulle avgårde på messe med jobben, så jeg fikk det ærefulle oppdrag med og være sjåfør for de fire små.

Etter en del kjøring og innsanking av barn var det klart for middag hjemme hos Amiculus. Vi tok en kjapp løsning med pølser til middag, siden Mellomplutt skulle avgårde på fotballtrening ganske kjapt etter middagen.

Lille dulcedo var ikke i noe særlig til form etter middagen. En kjapp runde med termometer avslørte en temp på nærmere 40, så hun fikk en pille og kom seg i seng. Sluknet som et lys, og forhåpentligvis sover hun natta gjennom og våkner litt piggere i morgen.

Er ikke helt i form selv heller, med en temp på bortimot 39, men litt febernedsettende gjør underverker.

Det er derimot ingen piller mot savn. Er så kjedelig når Amiculus er bortreist. Har aldri vært noe videre plaget av savn når noen er borte i bare noen dager, men med Amiculus er det litt annerledes. Han trenger ikke være borte så lenge før jeg savner å ha ham i nærheten. En time eller to det, så er det gjort ;-)

Litt rart og være i huset hans med alle ungene, men uten ham. Føles mer og mer som hjemme dette her. Mens jeg tidligere var på besøk her innimellom og hjemme resten av tiden, føles det nå som om jeg er hjemme her, og bare på besøk i leiligheten på Lørenskog i ny og ne. Må liksom "hjem" en gang i ny og ne og sjekke posten/bytte litt klær/tørke støv, men så bærer det tilbake igjen hit så fort som mulig Tror jeg kan telle de nettene jeg har sovet "hjemme" siden midten av desember på en hånd.. Men om det går som Amiculus og jeg planlegger så blir vel dette hjemmet mitt i løpet av året, og det er ikke meg imot ihvertfall.

Akkurat nå ser jeg bare frem til og få Amiculus hjem i morgen. Det blir nok en rolig dag på Lille dulcedo og meg på sofaen her, etter at de andre er sendt avgårde/kjørt til skole/barnehage, og så får vi se om Amiculus rekker innsamlingsrunden, eller om han dukker opp i løpet av kvelden engang i stedet. Skal bli godt og få ham hjem uansett når det er ihvertfall


Nihil on 01.30.08 @ 09:54 PM CST [link]

Søndag var det bursdagsfeiring for Lille Dulcedo som fylte hele åtte år. Vi hadde invitert alle jentene i klassen pluss endel venninner utenom, i tillegg til at Lilleplutt og Mellomplutt også fikk være med, så Amiculus og jeg fikk 14 unger med sukkerkick og holde rede på etterhvert. Puh..

Selve bursdagen på Gigagøy gikk veldig bra. Lille Dulcedo fikk et lass med gaver, så ble det fortært pølser og pommes frites, de fikk brus, kake, is/slush og deretter bar det ut i salen hvor de løp og lekte til svetten rant av dem. De så absolutt ut til at de koste seg, og det var jo det vi håpet på, så barnebursdagen var en suksess.

Etter at alle gjestene var sendt hjem med hver sin godtepose, dro Amiculus, Lille Dulcedo, Pluttene og jeg opp til Amiculus, hvor neste post på programmet var familiebursdag. Nå har riktignok ikke Lille Dulcedo og jeg så mye familie på denne siden av fjellene, men Amiculus sin familie møtte opp, og det ble fortært litt mer kake, Lille Dulcedo fikk enda flere gaver og vi koste oss enda litt mer.

Da jeg skulle kjøre Lille Dulcedo på skolen på mandagen, utbrøt hun i bilen at nevøen til Amiculus måtte være tankeleser. Han hadde nemlig hatt med seg gave til henne, og i den hadde hun fått en Diddl-bamse, en Diddl-dagbok, Diddl-viskelær, blyantspisser og blyanter. Og det var jo noe hun virkelig ønsket seg, så han måtte nok ha lest tankene hennes på ett eller annet vis siden han visste det, konkluderte hun.

Jeg nevnte samtidig at på ønskelisten sin så hadde hun også skrevet at hun ønsket seg en fin dag, og da kom det lykkelig fra Lille Dulcedo; "Ja, og det fikk jeg, mamma!!"

Så vesla var tydeligvis fornøyd med bursdagen vi hadde stelt i stand for henne, og da kan jeg ikke forlange mer jeg heller

Men nå skal jeg en runde i dusjen tenker jeg, så kanskje jeg våkner litt her. Begynner og bli litt lei av og være sykemeldt, så nå er det nok snart på tide og komme seg i jobb igjen ja. Sliter fortsatt med at jeg ikke sover stort mer enn et par timer sammenhengende i løpet av natten og er fortsatt ganske trøtt og uggen mesteparten av tiden, men jeg satser på at det hjelper og komme inn i jobbrutinene igjen. Armene er ihvertfall langt bedre, selv om jeg fortsatt ikke klarer og strekke dem helt ut (skjønt det er heller ikke noe jeg trenger og gjøre regelmessig så det skal jeg nok overleve uten en stund til *S*)
Nihil on 01.29.08 @ 09:30 AM CST [link]

Tidsperspektiv

Har hatt noen opplevelser i det siste angående tidsperspektiv.

Det hele startet med at jeg kjøpte meg ny laptop like etter at jeg opererte armene mine. Jeg trengte noe og pusle med, var lei laptop'en jeg hadde, så jeg sendte Amiculus ut med handleliste og bankkort, og tilbake kom han med ny pc og ny ekstern harddisk til meg. Med dette på plass fant jeg ut at jeg skulle samle alt av digitale bilder og filmer på den nye eksterne harddisken min. Underveis ble jeg jo sittende og titte litt på filmene og bildene. Unektelig veldig rart og se igjen gamle bilder jeg ikke har sett på lenge. Enda snodigere var det og se opptak med Lille Dulcedo som fortsatt gikk i bleier og knapt kunne snakke rent. På en måte er hun fortsatt lille babyen min, men når jeg så filmene måtte jeg jo bare innse at hun faktisk har blitt større og eldre etterhvert. På søndag fyller hun jo faktisk 8 år. Hun er liksom født i går, samtidig som hun alltid har vært en del av livet mitt. Snodige greier.

Den neste lille opplevelsen hadde jeg i helgen. Amiculus hadde satt på VH1 på tv'en og der var det et program med den beste musikken fra 80-tallet. Storeplutt på 16 satt i stua sammen med meg, med laptop'en sin i fanget, og plutselig slo det meg at 80-tallet er omtrent like fjernt for henne som 60-tallet var for meg når jeg var på hennes alder. Men det kan jo bare ikke stemme, for 60-tallet var jo evigheter siden syntes jeg på den tiden, men 80-tallet er jo ikke lenge siden i det hele tatt nå. Eller..?

Jeg husker mamma hadde videoer med opptak av et musikk-show som het "Ready, Steady, Go". Det var et program som gikk ukentlig med musikk fra hitlistene på 60-tallet. Jeg likte jo en god del av musikken "til tross for at den var gammel", men det hele virket jo som en helt annen verden. Det kunne jo bare ikke være mulig at man hadde ansett The Beatles for og være langhårede. Hoftevrikken til Elvis kunne da bare ikke være uanstendig? Og hvorfor var dansegulvet fullt av såkalte tenåringer som minst måtte være middelaldrende?

På den annen side, jeg kan jo ikke akkurat si jeg lengter tilbake til klorblekede dongeribukser med høy midje og STRAMT belte, ballgensere stappet nedi buksene, clynoltuppert høysåte til hår osv osv.

Så selv om det er vanskelig og innrømme så må jeg nok holde mulighetene åpne for at Storeplutt faktisk synes 80-tallet er like urealistisk nå som jeg engang syntes 60-tallet var.

Den siste lille aha-opplevelsen hadde jeg nå ikveld. Skravlet med niesen min, som i helgen skal ha besøk av kjæresten sin. Jeg måtte selvsagt fiske litt om hva han driver med og hvor gammel han er. Fikk vite at han var 25 år gammel, og instinktivt tenkte jeg, HVA SKAL DEN GAMLE GRISEN MED MIN LILLE NIESE!!

Så begynte jeg og telle litt etter, og fant ut at selv om jeg gjerne vil tro det, så er ikke niesen min 13 år gammel lengre. Faktisk blir hun 21 år i mars, så det er ingen sensasjon at hun dater en på 25 år akkurat.

Det er ikke det at jeg ikke vil innse at tiden går og at jeg blir eldre. Jeg har da ingen problemer med og si høyt og tydelig at ja, jeg er 27 år (eksl. moms *kremt*) men det jeg sliter med er at alle andre blir eldre og ting forandrer seg. Det skjer for fort, rett og slett. Lille Dulcedo er jo fortsatt en baby, 80-tallet var i går, og niesen min er nettopp blitt tenåring.

Dog lurer jeg tidvis litt på om innhalering av klor og clynol over tid kan medføre visse problemer med persepsjon av tid og rom? Finnes det noen studier på det tro?


Nihil on 01.22.08 @ 08:04 PM CST [link]

Ett skritt frem og to tilbake

Jeg skal ikke påstå at jeg er smartere enn dr. Phil, men idag så jeg en episode jeg ikke syntes var spesielt smart. Det hele handlet om en familie som opplevde et brutalt overfall i sitt eget hjem. En natt våknet mannen i huset av et brak, og plutselig stod en fremmed mann på soverommet og stormet mot sengen hvor paret sov, og begynte og slå løs på dem med en svær slegge. Paret overlevde med nød og neppe, men turte ikke vende tilbake til huset sitt med familien etter angrepet. Dr Phil klarte selvsagt og kurere dem for angsten, og fikk dem tilbake til huset.

Som bonus fikk familien en gratis hel-oppussing av huset. Vel og bra dette, men under omvisningen av det ny-oppussede huset slo det meg plutselig at dette kanskje ikke var helt smart. Sjansen for at en sinnsforrvirret person skal bryte seg inn i huset ditt og slå løs på deg med en slegge er ikke spesielt stor, og sjansen for at det skal skje to ganger er minimal. Derimot er sjansen for innbrudd for vinnings skyld langt større, og spesielt når man på riksdekkende TV får vist frem sitt ny-oppussede hjem, med alt det nyeste av hvitevarer installert, i tillegg til en 63" plasmatv i stua og masse annet innen teknologi.

Snakker om og be om innbrudd, spør du meg, og hadde jeg vært dette paret hadde jeg ikke vært noe mindre redd for uønsket besøk etter den oppussingsrunden

Det var vært en fredelig og rolig dag her idag. Overdrev nok litt i går, så jeg sov dårlig i natt, hadde endel vondt i armene og var i det hele tatt ikke i spesielt god form idag tidlig. Sovnet igjen etter og ha jags Lille Dulcedo avgårde til skolen, og det gjorde godt med noen timer ekstra under dyna.

Tok det stort sett med ro idag. Så litt på TV, savnet Amiculus com er på Kick-off, spilte litt Guitar Hero, savnet Amiculus litt mer, støvsugde og når Lille Dulcedo kom hjem fra skolen, tok jeg henne med til frisøren så hun fikk ordnet bursdagsfrisyren sin. Deretter bar det hjem for og spise middag, og så fikk hun overtalt meg til en runde med Monster Buzz på PS2. Det var forsåvidt moro, men siden hun vant over meg ble det brått leggetid.

Neida, er vant med at hun slår meg på slike ting nå gitt. Må nok holde meg til gitaren om jeg skal denge henne

I morgen blir det en liten tur på jobben igjen, men i morgen ettermiddag kommer heldigvis Amiculus tilbake igjen. Er ikke så veldig likt meg og savne noen så veldig, så det blir godt og få ham tilbake igjen. skal nok opp til ham igjen i morgen, og blir der resten av uka tenker jeg. Er jo egentlig veldig glad i leiligheten min, men det er nå engang langt koseligere hos ham. Rart og tenke på at jeg helt i starten syntes han bodde langt pokker i vold utenfor sivilisasjonen, og var bekymret fordi han bodde bare et par hundre meter unna foreldrene sine.

Nå virker jo ikke avstanden så stor lengre. Det er jo utrolig deilig og bo så stille og rolig til, og når vi skal noe (handle, kino med ungene osv osv) så er ikke avstanden så all verdens allikevel. Og når det gjelder familien hans synes jeg nesten vi ser for lite til dem. Til tross for at foreldrene bor så tett innpå ser vi nesten ikke noe til dem. Kan nok hende jeg var litt forutinntatt pga eks-svigermonsteret som sluker deg med hud og hår bare du er innenfor en kilometers radius. Vi sa jo tilslutt opp fasttelefonen fordi hun ringte rundt 5-10 ganger pr dag uten egentlig og ha noe spesielt og si (feks "Hva skal dere ha til middag?" eller "Hva skal dere se på tv i kveld?"). Med det friskt i minne var det selvsagt ikke et pluss i margen for Amiculus og bo så nære sine foreldre, men tror jeg kan telle på en hånd de gangene de har ringt eller stukket innom uten forvarsel i løpet av det året jeg har kjent Amiculus. I tillegg så er de jo også utrolig koselige og snille, så de kunne med fordel være mer påtrengende


Nihil on 01.22.08 @ 07:08 PM CST [link]

Så var julen pakket bort

Bedre sent enn aldri sies det, og i dag har jeg endelig pakket bort julen hjemme. Hadde naturligvis gjort det før om jeg bare hadde vært hjemme, men den siste drøye måneden har jeg jo omtrent ikke vært innom i mer enn fem minutter om gangen. Det har blitt sånn at vi stort sett alltid tilbringer tiden hos Amiculus, både fordi det er bedre plass der når vi har alle ungene, og i tillegg så er det jo kattene og ta hensyn til. Kan vel heller ikke legge skjul på at vi alle trives utrolig godt der oppe også, så da frister jo ikke leiligheten min så all verdens da.

Nå skulle derimot Amiculus på Kick-off med jobben de tre første dagene denne uken, jeg måtte som sagt få ryddet ut jula av leiligheten, pluss at jeg har en del hybelkaniner og ta meg av, så Lille Dulcedo og jeg skal ha et par netter "hjemme" denne uken.

Ellers tusler og går tiden sakte men sikkert. Det er ganske frustrerende og kjedelig og ha vondt i armene hele tiden, men klarer stadig større bevegelser så det går riktige veien ihvertfall. Har jobbet litt i dag, og skal prøve og få gjort litt på jobben denne uka, og kanskje tilbake igjen for fullt neste uke, selv om jeg egentlig er sykemeldt ut januar. Er nok og ta seg til der, så vil helst ikke bruke for mye tid på rekonvalesensen.

Lille Dulcedo har forresten storkost seg med egen laptop de siste dagene. Det er jo egentlig ALT for tidlig og ha egen PC, men jeg kjøpte meg nytt leketøy mens jeg var sykemeldt (må jo ha noe og drive med *S*) og siden den gamle hadde en litt lei cd-romspiller, og ikke all verdens til harddiskplass, så kan like gjerne hun få prøve seg litt fant jeg ut. Hun har fått egen epost, og MSN, så nå kan hun skravle med mormor og tantene sine, og det er naturligvis kjempestas. Er jo en veldig grei måte for henne og holde kontakten med de som bor såpass langt unna, så jeg unnskylder meg med det.

Men nå har jeg ryddet det jeg orker og rydde for idag, og nå er det heller ikke lenge til Lille Dulcedo kommer hjem fra skolen, så jeg får vel begynne og tenke på noe middag
Nihil on 01.21.08 @ 03:35 PM CST [link]

Pågangsmot

Er begrenset hva jeg får tatt meg til om dagen, vingleklippet som jeg er. Siden jeg kom hjem til Amiculus etter operasjonen på mandag har tiden gått med til og sove, spise, lese, sove, se på tv og sove. Heldigvis er dette bare for en kort periode så jeg skal ikke klage.

Idag har jeg brukt tiden til og lese. Pløyde meg gjennom boka "Dagfinn Enerly - så fort kan livet snu". Var egentlig litt i tvil om jeg skulle lese den, for så lettrørt som jeg er ante det meg at det ville bli tøff lesning. Og det ble det. Riktignok har han beholdt humoren, og han har pågangsmot og optimisme av en annen verden, men det er tøft og lese om hvor dramatisk livet hans endret seg. Men, for alle som ønsker en liten oppvekker så anbefales denne boken på det varmeste. Det er som regel ikke så mye hvordan man har det, men hvordan man tar det, og mange av oss kan nok trenge en liten påminnelse om at vi bør surve litt mindre og jobbe litt mer, så går alt så mye bedre.


Nihil on 01.09.08 @ 02:31 PM CST [link]

Tankeleser og meldinger fra fremtiden

Jeg har lenge visst at Amiculus er noe for seg selv. Akkurat HVOR unik han er har derimot avslørt seg grundig den siste tiden. Her for et par dager siden var vi ute i bilen med ungene, og en sang på radioen fikk meg til og fortape meg litt i tanker. Jeg ble sittende og tenke litt på kjærlighetssorg, og tenkte for meg selv at jeg håper jeg aldri mer trenger bekymre meg for det. Jeg hørte litt på skravlingen fra ungene i baksetet og fant ut at jeg gjerne ville holde denne familien samlet så lenge som mulig om jeg bare fikk det til, selv om erfaringene mine viser at min innsats ikke alltid er nok.

Plutselig kommer Amiculus sin hånd smygende over fra siden og legger seg over mine hender og klemmer litt. Timingen var så perfekt. Det som om han sa "slapp av, jeg sitter rett her og skal ingen steder". Hehe, det hele var nok tilfeldig, men det var så passende at jeg måtte glise litt der jeg satt.

I går derimot fikk jeg et litt mer uforståelig tegn på hvor spesiell han er. Mens jeg sitter og melder med ham etter og ha våknet fra narkosen, sender meg han plutselig en melding fullt av merkelige og ukjente tegn. Jeg antar han har forsøkt og sende et bilde fra sin Nokia telefon som ikke er kompatibelt med min Sony, og slår det hele fra meg. Utpå kvelden kommer jeg plutselig på den kryptiske meldingen, og spør ham hva det var han hadde forsøkt og sende meg. Han ser litt uforstående på meg og lurer på når. Jeg ser på meldingen og sier når jeg mottok den, men fra hans mobil hadde det ikke gått ut noen melding rundt de tider annet enn de andre jeg hadde mottatt uten problem.

Jeg tar en titt på meldingsdetaljene i håp om oppklaring, og der står det jaggu; "melding sendt: 20-jan-2030 10:00"

Et tegn fra Fremtids-Amiculus om at vi fortsatt holder sammen om 22 år? Hihi
Nihil on 01.08.08 @ 09:17 AM CST [link]

Krig og fred og sånn

Glemte en ting jeg tenkte jeg skulle fortelle da.

I bilen på veien tilbake til Amiculus etter operasjonen idag, satt Lille Dulcedo i baksetet og skravlet litt (det var vel ingen overraskelse for så vidt).

Vi hadde hørt litt på nyhetene, og som vanlig er ikke folk bare snille med hverandre rundt omkring i verden. Lille Dulcedo kommenterer at folk er så dumme og slemme med hverandre; "Det er dumt at de dreper hverandre både i krig og ikke i krig og sånn, mamma."

Mamma var jo selvsagt enig i det, og sier at dessverre kan mennesker være ganske slemme med hverandre.

Da hadde Lille Dulcedo følgende forslag; "Jamenn, i stedet for kanoner og sånn, kan dem ikke skyte puter på hverandre? Og slipper puter fra flyene?"

Det hadde vært noe til putekrig det, ja Kanskje det er løsningen i Midt-Østen? Send nedover noen lass med puter, så kan de denge løs på hverandre alt de måtte orke
Nihil on 01.07.08 @ 07:27 PM CST [link]

Vingleklippet

Da var jeg vingleklippet gitt. Idag morges kjørte Amiculus meg til sykehuset i Oslo, hvor jeg (som vanlig *S*) ble møtt av blide og hyggelige pleiere som tok seg godt av meg frem til operasjonen. Fikk en veldig koselig og morsom jente som oppasser og du verden hvor mye det har og si. Vi kom så vidt inn på oppholdet mitt i Spania, og som jeg sa til henne, så hadde jeg lite og utsette på selve pleien, men språkproblemer og hjemlengsel er ikke ideelle forutsetninger for rask rekonvalesens. Så all ære til jentene ved operasjonsavdelingen på Aleris. De var så smilende og blide, hjelpsomme og hyggelige, så jeg glemte nesten bort at jeg var operert når jeg våknet. De ordnet og fikset, og hentet mat og drikke til meg, hjalp meg med klea og i det hele tatt var dem kjempekoselige, og det setter jeg kjempestor pris på. Man er jo litt sårbar i slike situasjoner, selv jeg som er veteran innen plastisk nå synes det er en prøvelse, men med slike hyggelige folk rundt seg er det jo ingen sak i verden.

Heldigvis gikk alt veldig bra idag. Det var ikke lenge og vente før jeg ble trillet til operasjonssalen, jeg våknet raskt etterpå og følte meg i veldig god form, så da var det bare og sende melding til Amiculus og be ham hente meg. Med andre ord rakk jeg hele operasjonen og oppvåkningen tidsnok til at vi fikk plukket med oss Lille Dulcedo fra Sfo. Slett ikke verst. Amiculus var snill og ordnet mat, hjalp meg inn og har hjulpet meg med klærne og bandasjer også. Det verker litt i høyrearmen, og jeg er ikke så fryktelig mobil i armene, så det er utrolig godt og ha hjelp av ham.

Går jo rundt her som om jeg skulle ha bola meg i flere år. Armene står sånn lett ut fra sida, så jeg må omtrent gå sidelengs inn gjennom smale dører ;-)

Men, nå skal jeg hvile litt igjen. Og kanskje snike meg til en kos eller tre fra Amiculus. To pinex forte og litt kos gjør underverker ;-)

Nihil on 01.07.08 @ 07:09 PM CST [link]

GODT NYTTÅR!!!!

Nå var det bra lenge siden forrige oppdatering gitt. Har faktisk ikke skrevet noe siden i fjor. Ikke at det sier så fryktelig mye, er tross alt bare 2. januar, men dog.

Det har faktisk skjedd ganske mye siden sist. Jeg har hatt en langhelg i Paris som var utrolig bra. Deretter var det førjulskos med familien, før Amiculus og jeg satte kursen mot Sauda og feiret jul med familien min. Vi hadde en veldig fin tur, til tross for kolonnekjøring på veien hjem igjen. Deretter ble det romjulskos med ungene hjemme hos Amiculus, nyttårsfeiring hos venner av Amiculus og så en rolig 1. nyttårsdag hjemme.

Idag var det igang med jobb igjen, om enn en noe redusert start for min del pga av litt forkjølelse og feber. Det satser vi imidlertid på går over i løpet av uken, for til helgen er det julebord, samt bursdagsfeiring av Mellomplutt og på mandag bærer det inn på operasjonsbordet igjen, denne gang for og fjerne såkalte "dingler" (Lille Dulcedos kjælenavn på løshuden på overarmene mine).

Dette ble en kjapp og overfladisk oppsummering av siste halvdel av desember, men det får duge. Kan love at det har vært en kjempekoselig og veldig fin juleferie. Amiculus og jeg er ikke noe mindre forelsket, og selv om jeg selvsagt ikke er så materialistisk av meg at slike ting betyr noe, så er jeg blitt veeeeldig glad i diamantøredobbene jeg fikk av ham i julegave ;-)

Men nå skal jeg gå og snyte nesa mi, og så finne noe mat og stappe i meg. Er aldri så syk at jeg mister matlysten, men fikk faktisk kommentar på jobben idag om at jeg måtte være fryktelig syk siden jeg ikke kjøpte min sedvanlige sjokolade ved ett-tiden

Godt nytt år, folkens. Måtte 2008 bringe dere mye glede og lykke!!
Nihil on 01.02.08 @ 09:00 PM CST [link]