Oooops, I did it again

Enkelte lærer aldri. Sukk..

En gang for mange år (og endel kilo) siden, så meldte jeg meg på Sats sammen med ei venninne. Vi startet så fint, fikk veiledningstime, program for apparatene og satte oss ved trimsykkelen for og varme opp. Etter tre (ja, du leste riktig, 3!!) minutter var vi ganske slitne, og fortsatte runden på styrkeapparatene.

Med erfaringen fra trimsykkelen ikke så veldig friskt i minne fra dag 1, meldte vi oss på en Spinningtime. Det var sikkert et logisk resonnement som førte til den beslutningen men akkurat nå klarer jeg ikke komme på hva det kan ha vært.

Ihvertfall møtte vi optimistiske opp til Spinning-time på Sats.

Etter to minutter skjønte jeg at dette nok ikke var den beste ideen vi hadde hatt. Etter ti minutter var jeg klar for og be om nåde. Etter en halvtime kunne jeg tilstått Palme-drapet, kidnappingen av Lindbergh-babyen, hva som helst bare de lot meg få komme av sykkelen.

Tilslutt var heldigvis timen over, og skjelvende krøp jeg ut av salen, idet instruktøren kaklet lykkelig og optimistisk "Var ikke det morsomt, jenter? Velkommen tilbake neste gang, og da skal vi virkelig få opp tempoet".

Kun melkesyre og total kroppslammelse forhindret meg fra og dytte en spinningsykkel opp i nesa på instruktøren den dagen.

Man skulle kanskje tro at en lærer etter en slik opplevelse? Men, nei, ikke jeg.

På tirsdag meldte jeg meg inn på Sats igjen, idag var jeg på veiledningstime, og i morgen... i morgen skal jeg på sykkeltime.

Så om dere på lørdag leser i avisen om en Sats-instruktør med en Spinning-sykkel stappet inn i en eller annen kroppsåpning, så kan det hende jeg blir borte for en periode fremover.
Nihil on 02.28.08 @ 07:12 PM CST [link]

Syng med den stemmen du har

Gutta til Amiculus skal snart avgårde til mamma. Lilleplutt tusler i mellomtiden rundt og lytter på sangene han har på MP3-spilleren sin, og synger med det han er god for. Det låter unektelig litt snodig, siden vi ikke hører sangen, men vi hører ihvertfall Lilleplutt; #mmmm hhhmmmm mumle mumle aaai låv råkk an råll mmmm hmmm hmhm bebbe#

Jeg beit meg hardt i leppa for ikke og le, og Amiculus spør Lilleplutt om han bare har en sang på spilleren sin (denne har han nemlig sunget på i hele dag).

"Neida," svarer Lilleplutt. "Jeg har denne... (så trykker han på en knapp på MP3-spilleren sin) og denne.... (han trykker igjen) og denne....."

Jeg skrattler, og Amiculus prøver og forklare stakkars Lilleplutt at vi faktisk ikke hører et plukk

Nå har han derimot skiftet sang hører jeg:

#Its mai laif. its nao år nevver..#
Nihil on 02.17.08 @ 05:45 PM CST [link]

Under lørdagsfrokosten fant Amiculus og jeg ut at vi skulle ta med ungene til Reptilparken i Oslo. Ingen av oss hadde vært der før, men vi regnet med det kunne være noe ungene satte pris på.

Det viste seg og være helt riktig. Omtrent det første jeg fikk øye på når vi kom inn, var en slange som var tatt ut av glassburet sitt, og de besøkende kunne få holde den om de turte. Ungene kom selvsagt løpende for og titte, og var i fyr og flamme over og få se en slange (en ballpyton, til og med) på nært hold. Først turte ikke ungene holde slangen, men etter at jeg hadde holdt den og de så at det ikke var farlig, så ville både Mellomplutt og Lille Dulcedo holde den.

Deretter tok vi runden og kikket på kaimaner, slanger, frosker, gekkoer og faktisk også en stor papegøy. Det verste var derimot glassburene med edderkopper og skorpioner. Grøss grøss grøss.. Det hjelper fint lite at de er bak en glassvegg. Jeg får noia like fullt. Ble ikke mindre nervøs når Amiculus vennlig nok påpeker at hos skorpionen så er det faktisk en luke mellom taket og veggen øverst på buret. Ikke mer enn en halv cm riktignok, men hvor stor plass trenger en skorpion for og komme seg ut? Jeg hadde ikke spesielt lyst til og vente der for og så. Kastet et par blikk på tarantellaene (eller tortillaene som Lilleplutt kaller dem *S*) og så var jeg mer enn klar nok til og gå videre.

På vei hjem ble det en tur innom McD, til ungenes store glede. Vi stoppet på McD på Lørenskog, og som vanlig gikk det treigt med serveringen. Amiculus sier til meg at det nesten er for dumt og kalle dette Fast Food, etter at vi har stått i en hel liten evighet og ventet på maten. Dette ble overhørt av en av de ansatte, som litt etterpå kom bort og sa til oss at vi kunne komme tilbake når vi hadde spist maten, så skulle vi få gratis dessert. Hyggelig nok, men jeg vil nå likevel si at jeg foretrekker at maten kommer litt raskere på plass da (spesielt siden Latte'en jeg valgte var så varm at jeg brant tunga, og når den endelig var kald nok til og drikkes, så oppdaget jeg at den ikke var noe god.)

Nå begynner det så smått og nærme seg barnefri derimot. Storeplutt har reist hjem alt, Lille Dulcedo blir etterhvert hentet av faren sin, og skal være der hele vinterferien, og rundt barnetv tider skal Mellomplutt og Lilleplutt kjøres hjem.

Amiculus og jeg skal på kino en tur i kveld og det blir kos. Denne gangen skal vi faktisk IKKE se skrekkfilm, heldigvis Blir en koselig avslutning på en variert og fin uke.


Nihil on 02.17.08 @ 03:07 PM CST [link]

Gåstol og engasjement

Var det ikke det jeg visste? Jeg trodde jeg var standhaftig nok. Jeg trodde jeg hadde nok ben i nesa til og stå i mot. Jeg trodde jeg var kynisk nok til ikke og bli hjernevasket.

Jeg tok feil.

Det hele startet så uskyldig på onsdag kveld. Amiculus og jeg skravlet litt på MSN etter at ungene var i seng, han hjemme hos seg og jeg hjemme hos meg (fant ut at jeg skulle bruke leiligheten min litt denne uka, så jeg ikke glemmer hvor den er).

Men, til saken. Mens vi satt der og skravlet, så skriver plutselig Amiculus; "fattern har et spørsmål til deg"

Jaha, tenkte jeg, hva kan det dreie seg om?

Amiculus forklarte videre at hans far sitter i valgkomiteen for områdets vel-forening, og de slet med og finne nok bygdetull.. uhm.. jeg mener nok bygdefolk til og stille opp i styre og verv for vel-foreningen. Han lurte da på om jeg kunne stille som kasserer.

Riktignok bor ikke jeg i området (enda?) men regnskap har jeg jo ørlite erfaring med da etter 14 år i diverse økonomiavdelinger, så enden på visa ble at jeg sa jeg kunne stille opp. Deretter kom det frem at det skulle være årsmøte dagen etter, og naturlig nok ville det være fint om jeg kunne være med der.

Så i går, på selveste Valentinsdagen, ble jeg med pappa'n til Amiculus på mitt første årsmøte for den lokale Velforeningen.

Jeg skulle jo bare stille opp og holde orden på pengene, jeg. Det var det jeg sa til meg selv hele tiden, men underveis på møtet så kjente jeg det. Sakte men sikkert krøp følelsen innover meg. Først skjønte jeg ikke helt hva det var. Tenkte kanskje influensaen var på vei tilbake, men neida, det var ikke det som tærte på meg. Det var... engasjement?!?

Her satt det en gjeng og diskuterte Seniordans, Grendetreff, basar og innkjøp av brus for drøye 2000,- og jeg ble faktisk engasjert. Erre mulig?!

Tidligere har mitt engasjement for nærmiljøet begrenset seg til og hilse pent på naboene og holde volumet på musikken til et nivå som ikke plager naboen, og nå sitter jeg faktisk og noterer forslag på en saksliste til neste møte, innhenter tilbud som kan legges frem vedrørende noe som ble tatt opp på årsmøtet, og i det hele tatt så lider jeg altså av engasjement og interesse for et nærmiljø som faktisk ikke engang er mitt eget nærmiljø (ikke enda ihvertfall).

Tror det må ha vært noe i kaffen de serverte på møtet, eller så er engasjement i verste fall smittefarlig. Uansett er jeg nå infisert, og må nok bare innse at jeg nå er en del av et lokalmiljø utpå bygda.

Men, Cafe Latte'n min får du aldri!!
Nihil on 02.15.08 @ 11:31 AM CST [link]

Bortskjemt bursdagsjente

Idag har jeg vært bortskjemt bursdagsjente. Startet dagen hos Amiculus, og etter frokost sang ungene bursdagssangen for meg, og jeg fikk bursdagsgaver. Jeg fikk en bok med oppskrifter på drinker (gleeeeder meg til og leke bartender og mikse kule drinker) og en stor "godtepose" med digg fra Body Shop i favorittserien min Brazil Nut.

På jobben var det selvsagt travelt, men fikk meg en liten pause etter lunsj hvor jeg ble påspandert sjokolade og vaffel

Etter jobb hentet jeg Lille Dulcedo og så møtte vi Amiculus, Mellomplutt og Lilleplutt på Triaden og spiste middag på Egon. Spiste meg stappmett, og hadde det veldig koselig.

Når maten var fortært dukket plutselig kelneren opp med en spesialdesignet dessert som Amiculus hadde fikset til meg. Det er kanskje en ikke så altfor godt bevart hemmelighet at jeg er ørlite grann glad i sjokolade, så kelneren serverte meg en banansplit med sjokoladeis, banan og MASSE sjokoladesaus. Utrolig digg og veeeeeeeldig kvalmende.

For og få maten og desserten litt lengre ned i magen, så tok vi oss en liten runde på Triaden og ungene fikk også plukke seg en liten leke hver i lekebutikken. Når det var gjort, så måtte Amiculus og ungene videre for og rekke treningen til Mellomplutt.

Lille dulcedo og jeg satte kursen hjem, hvor det ventet to gaver til på meg. Pappa'n til Lille Dulcedo hadde nemlig hjulpet henne med og ordne bursdagsgave til meg, så da fikk jeg en kopp fra vesla som det stor "Verdens beste mamma" på, i tillegg til en bok.

Nå skal vesla snart i seng, og jeg skal kose meg på sofaen. Skal titte litt i drink-boka jeg fikk, og sette sammen en liten handleliste. Neste fredag skal jeg leke litt bartender for en gjeng jenter, så da må jeg sørge for og ha ingredienser på plass til ihvertfall et par-tre-fire forskjellige drinker på Barmenyen


Nihil on 02.12.08 @ 08:01 PM CST [link]

GRATULERER MED 34 ÅRS DAGEN NIHIL!!

Hurra for deg som fyller ditt år... osv osv..

Håper du får en fin dag vennen.

Elsker deg!!

Amiculus
Amiculus on 02.12.08 @ 12:27 PM CST [link]

Tilbake til virkeligheten

Så var helgen snart over. Fredag tok Amiculus og jeg en rolig hjemmekveld. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, så det fristet ikke med de helt store sprellene.

Lørdag formiddag tok vi en kjapp harrytur, og handlet litt kjøtt og alkohol. På kvelden var vi invitert i bursdagen til Amiculus sin søster som fylte 40 år. Det ble en kjempekoselig kveld med masse god mat og drikke, og hyggelige folk og skravle med. Det var langt på kveld før vi kom oss tilbake igjen, og da var jeg ganske så sliten,

Søndagen har vært kjedelig. Tok en rolig start på dagen hos Amiculus, og fikk etterhvert pakket ned litt pikk-pakk. Nå har jeg jo vært hos ham mer eller mindre sammenhengende i to måneder, så nå er det på tide og tilbringe litt tid i sin egen leilighet. Nå skal jeg jo tilbake på jobb igjen, og Lille Dulcedo har skole, så da får vi nok bruke litt hjemme hos oss selv i ukene, og heller ha helgene hos Amiculus eventuelt.

Amiculus skulle på Gigagøy i bursdagen til Mellomplutt, og plukket med seg Lille Dulcedo på veien. Jeg dro hjem til Lørenskog og fikk ryddet og ordnet litt her hjemme. Hybelkaninene har fått ganske fritt spillerom her mens jeg har vært hos Amiculus så det var litt og ta tak i.

Etter at bursdagen var over kom Amiculus innom med Lille Dulcedo, men måtte videre stort sett med en gang. Han skulle innom moren sin med morsdagsgave, og så skulle selvsagt Lilleplutt i seng, så etter og ha fått avlevert Lille Dulcedo dro de videre igjen.

Lille Dulcedo ga meg en stor klem i morsdagsgave, og det var jo koselig.

Nå er snart søndagen over, og i morgen bærer det tilbake til jobben igjen. Skal bli godt og komme i gang igjen. Blir litt smårar av og surre rundt hjemme hele tiden, og nå har jeg vært hjemme i fem uker og det er mer enn nok for denne gang.

Håper alle mamma'er der ute har hatt en kjempefin morsdag og blitt skikkelig borskjemt idag
Nihil on 02.10.08 @ 06:09 PM CST [link]

Kynisk? Neida!

Ok, jeg vet jeg er i overkant kynisk til tider, men nå vet jeg at jeg ikke er helt alene ihvertfall.

Amiculus og jeg satt i går og så på en realityserie på tv igra fra Gardermoen. Konseptet går ut på og intervjue de man møter i ankomst- og avgangshallen, og på den måten få en mengde små historier om mennesker som av forskjellige grunner befinner seg på Gardermoen.

Ihvertfall, i går ble en kvinne intervjuet. Hun stod i ankomsthallen og ventet på mannen sin som kom fra utlandet. Han hadde vært bortreist i tre uker, og kona og deres tre felles småbarn stod utålmodig og ventet på at han skulle komme gjennom tollen. Det var duket for et tårevått gjensyn. Kynisk som jeg er, så slo tanken meg at det ville bli en ekstra overraskelse for mannens kone om han kom av flyet tett omslynget av sin elskerinne, men jeg holdt tanken for meg selv.

Derimot varte og rakk det før han kom, og familien, som opprinnelig hadde ventet ham hjem dagen i forveien var noe utålmodige. Mannen visste ikke at de stod og ventet, så de gledet seg selvsagt stort til og overraske ham. I neste øyeblikk har kona mannen på mobilen, og han kan fortelle at han har forlengst forlatt flyplassen og er allerede på Oslo S.

Kona er noe forvirret, for hun ankom jo flyplassen ti minutter etter at flyet landet, og har stått og ventet rett utenfor utgangen hvor han har vært nødt til og passere. Har han virkelig klart og komme seg av flyet, hente bagasjen av bagasjebåndet og passere tollen på ti de minuttene, eller har han passert uten at de har sett ham eller uten at han har sett dem? "Er det flere enn en utgang, da," spør kona, og får dette umiddelbart avkreftet. Kun en utgang gjennom tollen for utenlandsreisende. Hmm...

Amiculus snur seg mot meg og sier;

"Hehe, tror du ikke han ankom i går og har tilbragt natta hos elskerinna si?"

Jeg puster ut av lettelse. Det er ikke bare jeg som er kynisk, jo

Det er selvsagt mulig vi tar helt feil og at det finnes en helt annen, logisk forklaring på hvordan mannen kom seg usett gjennom utgangen, men for oss var det bare helt åpenlyst at han hadde ankommet dagen før som planlagt, men tatt en liten spansk en overfor sin kone, og nå var på vei hjem fra sin elskerinne.

Tvilen skal selvsagt komme den tiltalte til gode osv, men dommen var klar for oss to ihvertfall
Nihil on 02.06.08 @ 01:12 PM CST [link]

Bedre føre var?

Det sier jo at man skal være føre var, men noen ganger lurer jeg litt på om ikke enkelte tar i litt for mye.

Jeg betalte tv-lisensen her forleden. Selvsagt med et stoooort smil rundt munnen. Ikke bare er jeg aldri hjemme for og se på tv'en, men når jeg først skal se på tv, så er jo NRK den kanalen jeg ser minst på. Men, om vi ser bort ifra akkurat det lille irritasjonsmomentet der, så stusset jeg litt da jeg så lisensnummeret mitt på regningen.

Det bestod av et 9 sifret-tall. Med andre ord tar NRK høyde for at de skal kunne ha inntill 999.999.999 stk lisensbetalere. Jeg vet det er endel som sluntrer unna lisensbetalingen, men selv om de mot formodning alle skulle registrere seg i morgen, så vil jeg tro NRK fortsatt har et par nr til overs..

Dette fikk meg til og kikke litt på medlemskort osv som jeg har liggende i lommeboken. Europeiske og KNA er noe mer moderate, og tar ikke høyde for med en 9.999.999 medlemmer i sine registre. Vi får håpe det holder.

Norsk Tipping derimot er like optimistiske som NRK, og tar høyde for og dele ut 999.999.999 stk spillerkort.

Body Shop vil jeg dog si er i overkant optimistiske med forhåpninger om og dele ut 99.999.999.999 stk "Love your body"-fordelskort. Riktignok bør vi alle være glade i kroppen vår, men et kort pr pers burde jo holde, og da vil jeg tro de har dekket inn ganske mange medlemmer med den nummerserien.

Dagens vinner er derimot Coop. Kanskje planlegger de verdensdominans, for med muligheten til og ha 9.999.999.999.999.999 stk medlemmer med individuelt medlemsnummer, så er de ihvertfall fullt forberedt for det.



Nihil on 02.02.08 @ 02:36 PM CST [link]

Påvirkningskraft

Jeg skal innrømme at i starten når Amiculus og jeg begynte og la ungene vanke sammen, så var jeg ørlite bekymret når jeg se Lille Dulcedo få Pokemon-dilla og lekte Ninja på trampolina sammen med Mellomplutt og Lilleplutt. Ikke at hun ville ta skade av og leke gutteleker, og hun rosa var fortsatt favorittfargen, men likevel, hun lekte mye med dem, og fikk stadig mindre tid til venninnene sine på Lørenskog.

Nå som vi derimot har fått opp endel av hennes leker hit til Amiculus, så har det endret seg litt. Nå går påvirkningen litt andre veien også. Her forleden satt Lille dulcedo sammen med Mellomplutt og Lilleplutt og alle sammen lekte med Lille dulcedos Polly Pocket-leker. Idag satt Lilleplutt og Lille Dulcedo i bortimot halvannen time med disse lekene og kosa seg skikkelig. Deretter forsvant de inn på rommet til Storeplutt og fant fra Singstar. Like etter strømmer tonene til Aquas "Barbie Girl" ut fra rommet, og Lilleplutt synger iherdig med

Er ikke sikkert faren hans er like enig i at han er en "Barbie Girl" men jaggu koser dem seg der inne

Vi får satse på at de har godt av litt påvirkning fra det motsatte kjønn under oppveksten.

Men nå skal jeg straks få i gang noe lunsj til de små her. Lovet dem en liten kakebit til dessert også, for ikke bare lekte de fint uten og mase eller krangle, men de ryddet skikkelig fint etter seg også, uten at jeg trengte mase på dem. Tror det er vel så viktig og belønne riktig oppførsel som det er og slå ned på uønsket adferd, så de får få masse ros for det.
Nihil on 02.01.08 @ 11:20 AM CST [link]