Oppløpssida
Da var vi igang med siste innspurten. Leiligheten er lagt ut for salgt, og vi har begynt å vaske i huset, og skal overnatte der for i natt for første gang siden før sommeren.
Tok turen til Ikea idag, kjøpte litt stæsj til det ene badet i huset, har kjøpt gardiner til endel av soverommene, og skal opp dit etterpå å vaske videre.
Er kjempedeilig å endelig se målstreken, for nå er jeg søren meg utslitt både fysisk og psykisk.
Kan ikke forklare hvor fælt det er å være så tom for energi, men må jo nesten le litt av meg selv også. Tidvis så er jeg så silten at jeg klarer ikke følge med i en vanlig samtale engang. Prater med noen og merker at fokuset sklir unna. Prøver å ta meg sammen og følge med i samtalen, men klarer ikke konsentrere meg.
Småting blir uoverkommelige hindere. Idag for eksempel, prøvde Amiculus og jeg å planlegge dagen litt. Selv under gode forhold sliter jeg når ting ikke planlegges godt. Jeg misliker sterkt kaos og dårlig organisering. Det hadde absolutt ikke gjort noe om jeg var flinkere til å ta ting på sparket, men jeg liker å planlegge og å ha kontroll.
Når jeg er så sliten som nå er det derimot håpløst å ta ting på sparket. Går ikke ting som planlagt så faller jeg helt sammen. Så når Amiculus tok litt lett på det og sa vi kunne se an til kvelden om det gikk an å sove der oppe i natt, så ble det full stopp i hodet mitt. Jeg måtte jo ha en plan. Skulle vi spise hjemme måtte jeg ha mat til å lage noe middag når vi kom hjem, skulle vi være i Varsjøen måtte jeg ha mat som lett kunne lages på et kjøkken uten særlig utstyr eller tilbehør, og hva med frokost i morgen? Og hvis vi skal satse på å starte der på mandag med ungene; hva med mat til dem? Og klær? Og toalettsaker? Det gikk helt rundt for meg, og jeg klarte rett og slett ikke tenke ut en løsning. Det virket helt uoverkommelig og jeg fikk mest av alt lyst til å gå i seng og være der til våren.
Men, når jeg fikk roet meg litt, så må jeg jo nesten le litt av meg selv. I verste fall kan vi bestille en pizza til kvelden. Leiligheten min er ikke langt unna og den står klar, så vi kan uansett dra dit ved behov. I morgen kan vi hente mer stæsj dersom det blir levelig der opp i løpet av helgen. Uansett er det ingen krise hva enn som skjer og alt kan løses, men slik formen er nå så virker alt uoverkommelig.
Samme skjedde i butikken litt senere på formiddagen, når jeg skulle handle mat. Ble stående midt i butikken og kom nesten ikke av flekken. Hadde handleliste, men følte jeg burde ha med noe mer, og klarte rett og slett ikke tenke ut hva vi kunne komme til å trenge. Ble bare rot, så jeg tok med det jeg hadde og kom meg til kassen. Først etterpå kom jeg på at pålegg og tre (?) pakker majones kanskje ikke er så nyttig uten brød?
Argh.. Ingenting fungerer for tiden. Hodet mitt bare knoter, magen er i konstant ulage og musklene verker.
Men, åh, som jeg gleder meg til å få flyttet inn i huset. Det er utrolig fint der, og når vi får inn møbler og får gitt det hele vårt personlige preg, så kommer det til å bli et fantastisk godt hjem for familien vår. Er så moro å ordne med stæsjet vi trenger for å gjøre det fint der. Har så mye jeg vil få på plass etterhvert.
Bare jeg får solgt denne leiligheten nå og vi får flyttet hele familien vår til huset, så kan vi fokusere kreftene våre på å skape et hjem der. Kanskje får vi tilbake litt mer overskudd etterhvert også når vi får radert ut de største energi-slukerne fra livene våre.
Gleder meg, gleder meg, gleder meg.
Men, da har jeg fått meg fem minutter på sofaen og fått re-konfigurert hodet mitt, så nå tror jeg faktisk jeg er klar for en ny dyst. Da blir det opp til huset og vaske og rydde, innrede badet litt, og kanskje henge noen gardiner og gjøre klart for noen barn til uka 
Fantastisk godt å se mållinja, gitt. Dette har vi virkelig slitt for, men nå er vi snart i mål.
Nihil on 02.21.09 @ 01:19 PM CST [link] [Kommenter innlegget]