Kykkeliky

At små barn kan bli oppslukt av barnetv visste jeg jo, men her forleden fikk jeg bevis for nøyaktig HVOR oppslukt de kan bli.

Magnus og jeg var alene hjemme og han satt og så på barnetv, mens jeg jobbet litt på PC'en. Jeg kikket litt på tv'en idag Dora ber barna der hjemme bli med og rope kykkeliky for å vekke sola. "Kykkeliky" roper det på tv'en og en måler viser at de må rope enda litt høyere om de skal klare og vekke sola. "En gang til, enda litt høyere" ber Dora, og på tv'en roper de "kykkeliky" igjen. Jeg ser Magnus sitter musestille og følger intenst med. Han blir ikke med og rope derimot, så jeg tenker for meg selv at nå skal jeg overraske ham litt.

Idet Dora ber alle barna hjemme bli med og rope "kykkeliky" en gang til, så roper jeg med; "KYKKELIKY" ljomer det i stua vår.

Magnus derimot sitter like stille og følger med på tv'en. Han skvetter ikke, han snur seg ikke, han trekker ikke på smilebåndet en gang. Han har faktisk ikke hørt meg! Er det virkelig mulig?

Følte meg en smule dum der jeg satt, så jeg begrave nesa i pc'en og tenkte for meg selv at jeg ikke skal blande meg borti barnetv igjen *S*

Magnus har jo en evne til å gå sine egne veier, og det er ikke alltid like lett å følge tankegangen hans.

I går satt vi fem i stua og spilte Trivial Pursuit som Emma fikk i bursdagsgave. Det er lagt opp så fint at de voksne kan få voksenspørsmål mens barna får barnespørsmål, så da blir det ufordringer for alle mann underveis. Langt morsommere å spille med barna da, faktisk.

Ihvertfall har vi spilt ganske lenge og ungene begynner vel så smått og bli litt slitne. Plutselig rekker Magnus en finger i været og spør "Kan jeg skru av lyset?"

Stig og jeg ser forundret på hverandre og vet egentlig ikke helt hva vi skal svare. Skal vi sitte i mørket og spille TP? Vil han legge seg? Hva har han egentlig tenkt før han fant ut at det var et spørsmål han burde stille akkurat nuh?

Det hele blir så absurd at jeg bare knekker sammen i latter. Guttungen er skarp som en kniv i noen tilfeller, men noen ganger er han utrolig blond også

Så nå går Stig og jeg rundt og sier "kykkeliky" til hverandre og spør om ikke vi kan skru av lyset. Livet med Magnus er virkelig surrealistisk til tider .
Karen on 02.27.10 @ 11:38 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Skitur

Det ble skitur idag, i strålende solskinn. Litt mer folk i løypa enn jeg synes er ålreit, men sånn er det bare. Stig smurte skiene perfekt denne gangen også, så det var ikke noe å utsette på det heller.

Største problemet var egentlig bakkene (som vanlig). Skiene mine og jeg er nemlig ikke helt enige om hvordan vi skal ta oss ned bakker. Jeg vil veldig gjerne skli nedover bakken i ikke altfor høy hastighet, og så vil jeg svinge dersom det er sving i bakken. Ikke så mye forlangt det, synes jeg?

Skiene mine derimot, de har ikke samme mål. De vil ha fart. Masse fart. Og så vil de rett frem. Stort sett. Noen ganger blir de nemlig ikke helt enige seg i mellom og så vil ene skien til venstre og andre til høyre, og siden mine ben da sitter fast oppå skiene, så sier det seg kanskje selv at det er, vel, mildt sagt litt upraktisk å ha ski som forsvinner ut til hver sin kant. Er lenge siden jeg har kunnet gå frivillig i spagaten, men på ski har jeg ufrivillig vært ganske nær et par ganger.

Eller så finner skiene ut at de vil bytte side, kjører over hverandre og poff så går jeg i bakken.

Tror jeg må ta en tur tilbake til sportsbutikken og få installert nødbrems på skiene mine. Tenkte ikke på og få det montert når jeg kjøpte dem. Eventuelt kanskje man kan kjøpe støtte-ski? Du vet, ungene har jo støtte-hjul på sykkelen når de skal lære og sykle? kanskje jeg kunne montere fast noen mini-ski på leggen som kom inn og hjalp litt med styringen når jeg skal ned bakker og rundt svinger?

Stig er jo utrolig flink til å gå på ski. Han får behersker til og med denne skøyteteknikken. Hmph.. Jeg knoter jo verre, men prøver å holde et greit tempo så han ikke skal kjede seg altfor mye. Idag skulle vi ta en runde rundt et vann, og i et forsøk på å ikke sinke ham så veldig, så ga jeg på alt jeg hadde omtrent. Tenkte at nå kanskje han skulle få kjørt seg litt han også. Ga på omtrent det jeg hadde og følte jeg suste fremover i løypa. Plutselig kommer det noen opp på siden av meg og fosser forbi og blir borte i løpet av noen sekunder. Er det mulig? Skulle tro jeg gikk på truger og ikke ski.

Jeg hører Stig bak meg hele tiden, og når vi har tatt runden og nærmer oss avkjøringen til skihytta kommer han opp på siden av meg og spør hvordan det går. Fyren er ikke andpusten engang. Jeg peser frem ett eller annet svar om tempoet, og han sier "jo, det var greit tempo det". Jeg sverger, hadde jeg hatt ork til å løfte armen så hadde jeg fika til ham. Her går jeg så omtrent får blodsmak i munnen og han synes vi har fint turtempo? Aaaargh. Jeg suger så jævlig på ski.

Jeg får skylde på min halvt engelske kropp. Tross alt er jeg født med bare en ski på foten, så hvordan i all verden skal jeg mestre dette her liksom? Pfft..

Jaja, jeg gir meg selv et par poeng for å prøve ihvertfall. Fortsatt god søndag


Karen on 02.07.10 @ 04:46 PM CST [link] [1 kommentar]

Deilig helg

Dette har vært en bra helg så langt. Barnefri og for første gang på leeenge hadde vi faktisk INGEN planer. Vi hadde snakket med ML og Asbjørn om å ta en skitur i løpet av helgen, men ML ble dessverre syk, så Stig og jeg tar turen alene i morgen.

Ellers har vi gjort fint lite denne helgen. Jeg jobbet litt sent på fredagen, kom hjem og lagde middag, og så slengte vi oss i sofaen for å nytte "gullrekka" på tv. Først Nytt på Nytt, deretter Senkveld og tilslutt Golden Goal. Som vanlig begynte øyelokka mine bli tunge på tampen av senkveld og etter introen på Golden Goal husker jeg fint lite annet enn innsiden av øyelokka mine.

Etter at tv-kvelden var over snublet jeg i seng og sovnet på armen til Stig.

I dag morges våknet vi forsåvidt til ganske anstendig tid, lå og skravlet litt før vi startet dagen. Pratet litt om hva vi burde gjøre i løpet av dagen, før vi satte oss i sofaen og gjorde det vi hadde lyst til å stedet for det vi burde. Utrolig godt å gi blanke i det fornuftige og heller bare daffe i fred og ro.

Det vil si, jeg puslet jo rundt som jeg vanligvis gjør. Klarer ikke helt sitte og bare daffe uten å gjøre noe nyttig innimellom, så jeg skiftet på senga, vasket klær, hengte opp klesvask, ryddet i klesskapet mitt, redde opp senga, ryddet på kjøkkenet, vasket badet, støvsugde oppe og nede og logget på jobben og jobbet litt. Likevel føltes det som en daffedag *S*.

I morgen skal vi derimot ut på ski. Blir nok en tur opp til skihytta. Er meldt bra vær så det blir nok veldig koselig.

Lærte forresten idag at man må være veldig spesifikk overfor menn. Jeg har jo bedt Stig være litt flinkere til å gi av seg selv. Dele litt mer av det som foregår inni ham osv (sånn standard jente-prate-følelser-i-forholdet-greier som irriterer vettet av menn vettu). Vel, da vi lå i senga og pratet i dag morges fikk jeg noen lange avhandlinger om fordøyelse og forkjølesle, og jeg måtte påpeke overfor gutten at når jeg ville vite hva som forgikk inni ham, så tenkte jeg mer på hjertet og hjernen enn bihuler og tarmer. Mannfolk..

Men nå er det vel snart nattatid her. Blir trøtt av å gjøre alt og ingenting. Får slite Stig bort fra Facebook-pokeren så han orker gå på ski i morgen



Karen on 02.07.10 @ 12:42 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Lenge siden sist

Nå er det lenge siden forrige innlegg. I mellomtiden har Emma rukket og bli ti år. Vi feiret selvsagt med brask og bram. På selve dagen fikk hun bestemme middagen her hjemme, og hun fikk gaver fra Stig og meg, pluss gave fra ungene og fra mormor. Det var selvsagt kjempestas

På fredagen var det familiebursdag med sjokoladekake, bløtkake og vafler. Foreldrene til Stig kom bort, og Madelen og Joakim var innom. I tillegg kom ML og Asbjørn. De skulle overnatte og teste ut skiløypene i området på lørdagen, mens vi hadde barnebursdag her hjemme.

Emma hadde fått invitere hele klassen pluss et par til hjem til oss. Vi hadde ordnet til med utebursdag, så ungene tok med seg ski og/eller akebrett og fikk velge selv hva de ville drive med. Stig og jeg grillet pølser mens 14 unger herjet rundt på området. Egentlig veldig genialt og ha utebursdag. Ekstra genialt føltes det når ei av jentene åpnet en brusflaske som bruset over. Brusflekker i snøen er liksom litt enklere å håndtere enn brus på parketten

På ettermiddagen, etter at alle ungene var reist hjem skulle egentlig ML og asbjørn hjem, men jeg klarte og overtale dem til å bli en natt til. Er jo ikke så ofte vi ser dem ;-)

På søndagen kom Lina og Kjetil sammen med sjarmtrollene sine, og vi hadde alle en tur i akebakken og herja litt der. Etter noen runder der var det tid for middag, og etter middag dro the Hauglands hjem mens Stig og jeg gjorde oss klar for en tur i operaen.

Det ble en helaften med "Figaros Bryllup". Var vel ikke like imponert over den som jeg ble med "Carmen" men satte veldig pris på tolkningen av Cherubino. Fikk gåsehud når han (hun) sang sitt kjærlighetsdikt til kvinner. Solveig Kringlebotn gjorde også en veldig fin Grevinne. Den første scenen med henne var utrolig gripende.

Nå er det derimot tilbake til jobb igjen. Helgen er over og på jobb venter det masse arbeid som har hopet seg opp mens jeg var hjemme med betennelse på øya. Trøster meg med at jeg i det minste kan se hva jeg jobber med. Rart og tenke på at med betennelsen plassert litt mer strategisk så hadde kanskje øyet vært ubrukelig.


Karen on 02.02.10 @ 09:51 PM CST [link] [1 kommentar]