Bursdagsfeiring

I helgen var det endelig tid for feiringen av pappan til Amiculus. Han fyller 60 år i morgen, og i lengre tid har det vært planlagt en overraskelsesfest for ham. Mamma'n til Amiculus har gått med skuldrene oppunder ørene i frykt for og avsløre hele greia, men det gikk bra. Bursdagsbarnet ante fred og ingen fare da han ble hentet for en liten familiemiddag, og skjønte ikke lunta før kursen gikk mot grendehuset. Der ventet bortimot 50 venner og familiemedlemmer for og feire gromgutten.

Det ble en kjempefin kveld med god mat, god drikke, gode kaker, og ikke minst, godt selskap. Vi skravlet, lo, danset og sang, og kvelden gikk altfor fort i grunnen.

Ungene var med til et stykke utpå kvelden, men deretter ble det voksenfest. Det var sikkert like greit, for det er jo begrenset hvor moro det er for ungene med voksne som bare skravler og skravler.

Lilleplutt kjedet seg litt mot slutten av middagen, og fikk sitte på fanget mitt litt. Vi tøyset og tullet litt, og han var litt fascinert av smykkene mine. Først satt han og fikla med armbåndet, deretter med halssmykket mitt. Plutselig senket han oppmerksomheten litt og plasserte to små hender resolutt på puppene mine. "Nihil, har du pupper?" lurte han på. Lettere sjokkert fikk jeg omplassert de nysgjerrige små hendene, og bekreftet litt flirende at ja, det hadde jeg nok.

"Hvofor det?" kom det kontant tilbake igjen.

Heldigvis er disse små lette og distrahere, så jeg fikk penset samtalen over på noe litt enklere og sparte oss derfor for en lengre avhandling om jenter og gutters anatomi.

Idag har jeg vært hos tannlegen med Lille Dulcedo. Hun har en tann som kommer ut litt på tvers, og den ville tannlegen følge litt med på. Ettersom melketannen som sitter i veien ikke ser ut til og ville rikke på seg, så fikk vi nå henvisning til reguleringstannlege. Det var visst ikke så vanlig og sende så små til reguleringstannlege, men de gjorde et unntak i dette tilfelle. I første omgang kan det bli snakk om og hjelpe noen melketenner ut, og så kanskje sette på regulering for og hjelpe den skråstilte tanna på plass. Men det gjenstår og se når vi har vært hos eksperten.


Nihil on 04.28.08 @ 10:18 AM CST [link]

Vi er i gang

Forrige uke satte Amiculus og jeg igang for fullt med byggeprosjektet. Nåja, jeg gikk vel for kanskje 50% maskin i forhold til Amiculus, men jeg bidro så godt jeg kunne ihvertfall.

Vi startet med og rive ned panel av garasjen, fjernet isolasjon og gipsplater, og jobbet oss sakte men sikkert innover mot rommet til Mellomplutt. Innen helgen var omme hadde vi kommet såpass alngt at Mellomplutt ikke lenger hadde noe rom innenfor husets fire vegger. Ikke helt ihvertfall. Dermed måtte han og Lilleplutt flytte inn på hovedsoverommet, mens Amiculus sin seng ble evakuert til spisestuen. Ikke spesielt gunstig med tanke på mengden barn vi har som flyr rundt omkring, men det får gå for en periode.

Jeg klarte meg helgen igjennom uten de helt store uhellene. Et par skraper på spiker, og et lite sammenstøt mellom hammer og tå (jeg mistet hammeren) men selv en tur opp på taket gikk bra (bank i bordet).

Lørdagen var utrolig fin. Solen skinte, vi jobbet og koste oss i finværet, og når det nærmet seg lunsj ble vi tilkalt over bekken. Man skal kanskje ikke gå over bekken etter vann, men jeg går gjerne over bekken etter nygrillede pølser i godt selskap. Futt og Fart var også der med sin minste. De hadde vært i skogen og hentet ved som de stod og kappet opp. Dermed ble det en familielunsj på terrassen til "svigers".

Etter maten tusla vi tilbake og jobbet videre, frem til vi litt senere ble tilkalt på ny for og hjelpe til med et lass vafler som trengte hjem. Vi var naturligvis ikke vonde og be

Utpå kvelden tok Futt og Fart seg en tur innom på middag hos Amiculus, og vi skravlet til de sene timer.

Søndagen fikk vi også jobbet endel, og så lenge godværet holder seg så fortsetter vel Amiculus litt i uka også. Gleder meg stort til dette prosjektet begynner og nærme seg slutten slik at Lille Dulcedo og jeg kan melde flytting. Er mye pes med og ha to hjem, og det blir deilig og slippe og dra frem og tilbake mellom to hjem i fremtiden. En laaang sommer med mye jobb foran oss før det blir aktuelt riktignok, men det skal vi takle

Så får jeg nok litt mer fregner og kanskje til og med en muskel eller to (*gisp*) også undervei
Nihil on 04.22.08 @ 10:27 AM CST [link]

Jeg lever..

Joda, jeg lever fortsatt. Det har bare vært litt for hektisk i det siste til og ha tid til dagbokoppdateringer.

Forrige helg kunne Amiculus og jeg feire ettårsdag som kjærester. Det gjorde vi ved og dra ut og spise sammen på fredagen. Jeg fikk forøvrig to kjempefine gaver fra Amiculus. Et aldeles nydelig armbånd samt en cd/dvd-boks med Springsteen. Den inneholdt masse digg som opptak av en konsert fra 1975, en dokumentar samt en digitalt forbedret versjon av cd'en Born To Run.

Lørdagen var vi en snartur over til Sverige, og på kvelden var det poker med Fam. Geminus. Søndagen gikk stille og rolig for seg med en treig start på dagen, deretter en tur til Audio og Video for og hilse på det nyeste familietilskuddet som nå har blitt hele tre måneder gammel.

Mandag og tirsdag var jeg på kurs i Drammen. Det var ganske interessant men også nokså slitsomt. Hele dagen gikk med til kurs, så var det middag og en tur i baren før leggetid, og deretter nok en lang dag med kurs.

Onsdag og torsdag var det frenetisk på jobb i et forsøk på og komme ajour etter to dagers fravær pga kurset.

Idag har jeg vært på kurs igjen, og ikveld skal jeg være litt sosial med jentene. Det blir gøy

Så venter en travel helg med 120-års dag, fotballturnering og bursdag blant annet. Puh

Skulle gjerne sagt at det roet seg litt neste uke, men da er det to dager til med kurs, og en masse andre avtaler..

Jaja, det er vel bare moro at det skjer litt.

God helg folkens!!!
Nihil on 04.11.08 @ 06:40 PM CST [link]

Dans og latter

I kveld var Amiculus, Mellomplutt og jeg på danseoppvisning. Lille Dulcedos dansegruppe skulle vise frem hva de hadde lært på kurset sitt, sammen med to andre dansegrupper fra to andre skoler.

Ungene var selvsagt kjempeflinke, og Lille Dulcedo var usedvanlig flink. Jeg er selvsagt helt objektiv og ikke det minste påvirket av og være hennes mamma *kremt*.

Det var likevel noe annet den kvelden som truet med og ta oppmerksomheten fra Lille Dulcedos danseprestasjoner.

Det viste seg nemlig at kurset ble holdt av en noe spesiell familie.

Kveldens "toastmaster" var danseinstruktørens mamma. En litt aldrende, skyggerik kvinne, med knall røde strømpebukser, ballerinasko og tendenser til "dansegange". Hun fortalte en mengde uforståelige vitser og anekdoter innimellom hver opptreden, og forsøkte og knyte det hele sammen til et show.

Datteren var altså danseintruktøren, og hun kunne vært alt melom 16 og 36. Utroli ubestemmlig alder, og i tillegg var hun tynn som ei flis. Når hun stod sidelengs var hun så godt som usynlig. Hun bevegt seg rundt så grasiøst og selvsikkert som hun kunne, og det var vel knapt så mye som en liten antydning til smil i løpet av hele seansen.

Kveldens høydare var derimot faren. Han fikk frem smilet hos meg uten problem. Ikke bare smilet, men latteren også. Faktisk lo jeg så tårene trillet, og et øyeblikk var jeg nesten redd for at jeg bare måtte komme meg ut av salen før jeg ødela hele forestillingen.

Det startet nemlig med en dans til Michael Jacksons "Black or white". Ungene trasket rundt bak pappa'en på scenen og så ut til og kjede seg. Dansen han hadde lagt opp til var nemlig såpass avansert at de ikke hadde sjans til og holde følge. Det la derimot ingen demper på Dansepappa'en som hoppet og spratt rundt gå håret flagret. Det vil si, det lille håret han hadde. Mannen hadde nemlig en enorm måne, men kransen som var behåret, var dog behåret med halvlange pistrete fjoner. På seg hadde han jazzbukser og en hvit skjorte, og han hoppet rundt på scenen i beste Wacko Jacko stil.

Jeg flira litt for meg selv, for mannen virka som en litt aldrende Jackson-fan som ivrig hadde lært seg dansetrinnene ved og studere musikkvideoen, og det hele minnet meg om den gangen jeg og venninnene mine apet etter Madonna for og lære noen dansetricks til og vise frem på ungdomsdiskoen.

Det hele kulminerte i kveld da denne mannen entret scenen sammen med en enslig gutt fra en litt eldre dansetropp og disse to skulle fremføre en dans til Michael Jacksons "Thriller".

Denne voksne mannen danset rundt på scenen med lett håndleddsknekk og en innlevelse som i beste fall kan kalles på grensen til psyk, men han hadde det tydeligvis utrolig morsomt. Jeg ble nesten litt ille berørt på mannens vegne. For og påta seg og danse for en sal full av mennesker så bør man enten være utrolig dyktig, eller et barn, men denne mannen var ingen av delene. Muligens var han et barn mentalt sett, og i så fall var det utrolig slemt av meg og få latterkrampe, men det var umulig og styre seg når denne Michael-wannabeen spratt rundt på scenen og i beste Jacko-stil sjekket av utstyret lå riktig i buksene og deretter ga seg i kast med en heler dårlig moonwalk.

Jeg klarte heldigvis og få samlet meg, men det var bare så vidt. Fra nå av skal jeg være litt mer selektiv i forhold til hva jeg melder Lille Dulcedo på. Hun storkoste seg riktignok, men og betale for at noen som har stagnert på et nivå hvor jeg og venninnene mine var på ungdomsskolen skal lære Lille Dulcedo og danse, det blir for dumt. De må gjerne underholde barna og ha "danselek" med dem, men de bør absolutt revurdere sin egen rolle i forestillingen og kanskje la ungene beholde rampelyset i mest mulig grad. Så kan far heller kose seg med sine Michael jackson "moves" i dansesalen sin på egenhånd.
Nihil on 04.01.08 @ 01:44 AM CST [link]