Idag så jeg døden i fasett-øyet..

Idag så jeg døden i fasett-øyet..

Nåja, det var kanskje en ørliten overdrivelse, men pokkern meg ikke så veldig langt unna sannheten.

Amiculus og jeg hadde en rolig morgen hjemme hos ham, etter at vi begge var på hver får sosiale sammenkomst i går. Etter en tur i butikken osv, så står vi på kjøkkenet og skravler litt.

Jeg er midt i en anekdote fra jobben, og titter ut av kjøkkenvinduet mens jeg snakker.

Plutselig blir jeg oppmerksom på noe som sitter på husveggen. Det er et gedigent insekt, det største forb.... insektet jeg noensinne har sett. Det har en enorm kropp, og på hodet stikker det ut to vanvittig lange følehorn.

Jeg mister full kontroll over meg selv, glemmer hele anekdoten jeg var midt i og forårsaker sannsynligvis et mildt hjerteinfarkt hos Amiculus i det jeg hysterisk skriker "hva f... er det for noe?!?"

Amiculus løper bort til meg, følger blikket, men idet han titter ut slår faenskapet ut noen sinnsyke vinger og letter. Jeg kjenner frustrasjonen bre seg i kroppen, og rekker å tenke at han aldri kommer til å tro meg om jeg beskriver dette groteske insektet, men plutselig svever kreket foran kjøkkenvinduet, henger stille i lufta litt og titter inn på oss før den flyr videre.

Jeg babler usammenhengende, ler og gråter om hverandre. Amiculus stirrer på meg som om det har tørna fullstendig for meg, og sier: "det var jo bare en trebukk eller husbukk".

Bare?!? BARE!!!!?????

Hah!!!

Det er det største og mest vemmelige insektkreket jeg noensinne har sett. Det var av en sånn størrelse og utseende at jeg kunne forventet å se det i en Hollywood film som het "Invasion of the Gigantic Insects" men IKKE utenfor kjøkkenvinduet i mitt kommende hjem.

Jeg kødder ikke, det insektet der må sannsynligvis logge flyturene sine hos Avinor. Jeg kan nærmest sverge på at jeg har sett spurver som er mindre enn det der. Hadde en slik en blitt splætta mot frontruta mens man kjørte bil, så hadde hele bilen vært dekket av gugg.

Så nå håper jeg bare at jeg ALDRI NOENSINNE møter dette insektet igjen. Uten vindu imellom er jeg redd det kan føre til hjerteinfarkt hos meg..
Nihil on 05.31.08 @ 04:47 PM CST [link]

Megan's Law

En ting som opptar meg, men som jeg ikke helt blir enig med meg selv om, er hvordan man skal håndtere pedofile/sexforbrytere som skal tilbake til samfunnet igjen. Vi vet jo at de som begår sexforbrytelser, veldig ofte vil begå nye overgrep etter endt soning, men vi kommer jo likevel ikke unna at på ett eller annet tidspunkt så må disse menneskene tilbake til samfunnet. Ideelt sett kunne man kanskje ønske at de automatisk ble utelukket fra samfunnet på livstid, men det ser jo ikke ut til at det blir aktuelt med det første.

I USA har man innført en lov som blir kalt Megan's Law. Dette skjedde etter at Megan, en syv år gammel jente ble kidnappet, voldtatt og drept av en notorisk voldelig sexforbryter som bodde i nabolaget. Foreldrene til jenta startet en kampanje hvor de krevde at man burde få informasjon om hvorvidt dømte sexforbrytere finnes i nabolaget ditt.

Resultatet av denne loven kan man blant annet se på nettsiden Megan's Law California. Lignende sider finnes for alle statene, og her kan man søke på byer, adresser og navn for og finne ut hvilke sexforbrytere som bor i ens nabolag, eller i nærheten av skoler.

På en måte skjønner jeg jo tanken bak dette. Som mamma så vil jeg jo gjøre det jeg kan for og beskytte Lille Dulcedo, men løser det egentlig noe om jeg vet hvilke dømte sexforbrytere som finnes i nabolaget mitt? Sannsynligvis ville jeg bare få panikk om jeg fikk konkret info om dette, samtidig som det jo kanskje også ville gi meg en falsk trygghet om jeg trodde jeg visste hvor trusselen kom fra. Hva med de som ikke er dømt enda? De står jo ikke der..

En annen ting er jo at en slik siden nærmest kan fungere som facebook for overgripere. Hvis de ønsker og utveksle erfaringer, bilder eller annet, så har de jo plutselig en enkel måte og finne hverandre på.

Nei, ikke vet jeg om dette er noen god ide, og ikke har jeg noen god løsning på dette heller. Det viktigste er jo og beskytte barna, men om slike nettsider er til hjelp vet jeg ikke.
Nihil on 05.26.08 @ 09:11 PM CST [link]

Dagene flyr

Synes tiden bare går fortere og fortere. Det er ikke bare dagene som flyr forbi, men nå synes jeg ukene flyr også.

Siden forrige innlegg har det skjedd masse.

Vi har feiret 17.mai;
Lille Dulcedo var hos faren sin denne gangen, men jeg var selvsagt på plass for og se henne i skoletoget. Været var ikke mye og rope hura for, og vi hutret oss gjennom seansen. Etter avslutning på skolen dro Lille Dulcedo avgårde med Fletch, og jeg tok turen opp til Amiculus. Sammen med Lilleplutt og Mellomplutt ble vi med foreldrene til Amiculus, samt to vennepar av dem, til en låve i Aurskog og spiste middag. Det høres kanskje ikke så fryktelig flott ut, men maten var skikkelig god, og selskapet var også veldig bra, så det ble en koselig ettermiddag. Jeg så riktignok ut som om jeg hadde vært på fylla i to uker pga øyekatarr, men det føltes kanskje verre enn det så ut

Jeg har fått ny bil;
16.mai fikk jeg endelig hente den nye bilen min, og jeg er nå den stolte eier av en flunka ny Mazda 3. Den er utrolig god og kjøre, og jeg er nok litt småforelsket i bilen min allerede.

Jeg har fått meg båt;
I et forsøk på og sikre seg flest mulig fremkomstmidler, så har jeg nå gått til anskaffelse av en båt. Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg skal døpe båten da. Vurderer Data siden det er en ro-båt (robot.. nerdete internhumor fra Star Trek.. Erru med?) Ikke store båten, men plass til Amiculus og meg, en sixpack Smirnoff Ice og to fiskestenger ihvertfall

Amiculus og jeg forberedere fusjon;
Brent barn lukter ille osv, og derfor har Amiculus og jeg startet prosessen med og få ting i orden på papiret før vi fusjonerer våre to familier. Det er endel hensyn som må tas, faktisk flere enn jeg hadde tenkt, så det var nok ikke dumt og begynne tankeprosessen nå. Hjelper med litt eksperthjelp fra advokat også faktisk. Så får vi bare se om vi kommer frem til en løsning vi alle kan leve med, og som tar høyde for mine, dine og ingens barn, mulig odel på gården og særeie.

Barnevernet har henlagt saken;
Dette har jeg kanskje ikke nevnt tidligere, men en litt overivrig funksjonær i kommunen fant det plutselig for godt og levere en bekymringsmelding fordi Lille Dulcedo har en pappa med sosial fobi. Manglende kjennskap til Lille Dulcedo, meg og til og med Fletch var ingen hindring for hennes store bekymring. Det faktum at Fletch har blitt fulgt av helsevesenet i mange år, og at Lille Dulcedo har vært innenfor systemet i form av barnehage og skole i mange år, spilte ingen rolle. Det viste seg også at funksjonæren hadde brutt endel regler og prosedyrer underveis og fikk påpakk fra sine ledere, men barnevernet godtok ikke tilbaketrekking av saken, og undersøkelser ble derfor iverksatt. Men, selv om jeg syntes det var ganske horribelt og skulle granskes som mamma, så gikk det bra. Etter å ha pratet med meg, Fletch og med skolen, så fikk vi beskjed om at saken ville bli henlagt og at de konkluderte med at det ikke var noen grunn til bekymring

Så der har vi kortversjonen av den siste tiden. Stay tuned for more..
Nihil on 05.22.08 @ 10:23 PM CST [link]

Nok en helg over

Så var nok en helg snart over.

Lille Dulcedo og jeg reiste opp til Amiculus og company på fredagen, og hadde en rolig kveld der. På lørdagen dro jeg til Storsenteret på formiddagen for og handle litt sommerklær til meg selv. Ungene lekte ute og Amiculus jobbet på huset. Akkurat nå er det ikke så mye jeg får gjort for og hjelpe til med husbygging. Nå er det gravd hull i bakken, lagt grunnlag for det nye påbygget og snart skal Amiculus igang med muringen (hvis jeg har skjønt det riktig da).

Søndagen var det fri fra husbygging da arbeidsgiveren min ahdde invitert alle ansatte med familie til en dag på Tusenfryd. Vi pakket Lilleplutt, Lille Dulcedo og Mellomplutt i bilen og dro avgårde. Storeplutt hadde andre planer og ble ikke med.

I løpet av dagen ble det radiobiler, berg- og dalbaner, karuseller, is, brus og alt mulig annet. Amiculus hadde veldig lyst til og prøve Thunder Coaster, så han og Lille Dulcedo tok seg en tur på den, mens jeg stod igjen emd Mellomplutt og Lilleplutt som ikke ville/kunne kjøre. Må innrømme at jeg var ørlite nervøs der jeg stod og ventet på de to. Ikke fordi jeg var redd for at noe skulle skje, men Thundercoaster er jo en skummel tur, så jeg var litt redd for Lille Dulcedo hadde vært litt for vågal. Når de kom av etter turen derimot var Lille Dulcedo et stort glis og full av futt, så det var nok ingen grunn til og være engstelig for den lille tøffingen min.

Etterhvert var det tid for og møte resten av kollegaene mine i grillteltet for en matbit. Vi fikk i oss litt hamburger og kyllingvinger, og deretter ville de utålmodige barna videre.

Vi tuslet ned til attraksjonen "Super splash" og snill som jeg er så sa jeg til Mellomplutt og Lille Dulcedo at de skulle løpe bort til gjerdet og se når den kom ned. Ved gjerdet var det søkkevått, men det stoppet ikke en veldig nysgjerrig og godtroende Lille Dulcedo. Mellomplutt var litt mer skeptisk og stoppet litt før gjerdet. Når så vogna kom ned bakken og traff vannet, løp alle ungene bort fra gjerdet. Vel, ikke alle da. Lille Dulcedo sto igjen ved gjerdet, og kunne skrekkslagen se en diger flodbølge komme rett imot seg og hadde ingen steder og gjemme seg.

Med et veldig feminint hvin, og et skrekkslagent uttrykk i ansiktet kom hun løpende tilbake til oss og utbrøt "det var kaldt". Da det gikk opp for henne at jeg hadde sendt henne bort i flodbølgen med viten og vilje, så ble hun ganske så sint. Det skjønner jeg jo godt da. Til mitt forsvar må jeg si at jeg ikke trodde hun skulle bli så våt. Jeg så for meg en lett dusj med vann, ikke at hun skulle ende opp dryppende våt fra topp til tå. Dog hjalp det på humøret når jeg kjøpte en t-skjorte til henne (med Super Splash på) slik at hun kunne skifte til noe tørt.

Etter en lang dag på Tusenfryd var det på tide og vende hjem med slitne men veldig fornøyde barn. Faktisk var vi slitne alle mann etter og ha fartet rundt på tivoliet i 6 timer, men moro var det

På kvelden hadde Amiculus og jeg en ganske morsom samtale med Lille Dulcedo over kveldsmaten. Lille Dulcedo kom inn på dette med hvor menneskene kom fra. "Ja, sånn Adam og Eva og sånn vettu". Jeg forklarte at noen mener at menneskene og dyrene har utviklet seg på jorden, mens andre igjen mener at mennesket ble skapt av en gud. "Hva tror du da, mamma" spør Lille Dulcedo. Jeg forklarte jeg at jeg tror mennesker og dyr har utviklet seg, og at vi er i slekt med apene. Lille Dulcedo var derimot ikke helt overbevist, og konstaterte at det er tre ting som skiller apene fra menneskene. "jaha" sa Amiculus og jeg, og lurte på hva de tre tingene var. I følge Lille dulcedo er det følgende tre ting som skiller os fra apene;

1. Rompa. Vår er ikke like rød som apene sin.
2. Håret. Apene er mer hårete enn oss (da har ikke Lille dulcedo studert pappa'n sin *S*)
3. Armene. Apene har lengre armer slik at de kan svinge seg i trærne.


Nihil on 05.12.08 @ 05:47 PM CST [link]

Lenge siden gitt

Da var det vel på tide å skrive et par ord her igjen. Blitt ei stund siden sist. Men, det tyder da på at en har noe annet å bedrive tiden med kanskje?? :o)

Nihil har jo summert opp litt rundt bygginga her. Eller, foreløpig, rivinga... Begynner forhåpentligvis å få opp litt i helga som kommer.
Fikk levert ett lass med pukk i dag, og satan for ett lass. Bestillte 5m3, og de må da ha levert nærmere det dobbelte... Men, får alltids bruk for det på gårdsplassen... Fatter har ordna minigraver til helga, den kommer i morgen, sammen med en piggmaskin, så en får pigget opp resten av grunnmuren og gulvet i garasjen. Når det er gjort så får en kjøre vekk resten av muren opp i dalen på oversiden av huset, og fylle igjen der.
Så er det klargjort for å legge ut såleblokker og føre opp ringmur på den. Når det er gjort så skal hele hølet fylles med løsleca og støpe golv på.
Og da begynner det virkelig å ta form. For da begynner det å skje noe over bakken. (kjedelig å drive nedi bakken, da ingen ser hva en gjør)

Takstolene er bestillt, de kommer vel nå om 2-3 uker. Så da er det bare å krumme nakken og få fjernet takstein, pigge ned gammel teglsteinspipe, og "suge" ut all gammel isolasjon på loftet.... Huset vil stå pip åpent under avmontering og påmontering av nye takstoler, men da får en kalle inn til dugnad så en får gjort dette kjapt..
Når de er på, så begynner fin snekringa, inne. Utvendig får en ta når det blir mørkere kvelder. Viktigst å bli ferdig inne så en kan få begynt å leve "normalt" her igjen.

Litt stusselig å ha senga stående der det skal bli spisestue, men under korte perioder skal en vel klare å overleve sånne tiltak..

Da var det kort fortalt om hvor bygginga står pr i dag, og hva vi har i vente de neste par mnd. ;o)

Ellers er jeg jo fortsatt over ørene forelska i Nihil da. Hun er absolutt ett menneske en skal ta godt vare på. Det vandrer ikke to sånne rundt på kloden. :o) Og glad er jeg for at det har blitt henne og meg.

Se ya...
Amiculus on 05.08.08 @ 07:02 PM CST [link]

Jobbehelg

Amiculus og jeg satset på finvær denne helgene, og siden 1.mai falt på en torsdag, tok vi oss i tillegg fri på fredagen, og hadde fire hele dager til rådighet. Uten barn

Disse dagene kunne vi selvsagt ikke la gå til spille, så vi kastet oss ut i en helg med fullt fokus på riving av vegger og mur. Været var ikke helt med oss i starten, så det ble en fuktig og kald start. Likevel, vi fikk unna mye til tross for at været motarbeidet oss.

Fredag unnet vi oss en tur til Lillestrøm etter endt arbeid, og etter en koselig middag, tok vi oss en kinotur. Lørdag hadde vi egentlig tenkt og ha middagsgjester, men alt tatt i betraktning var det kanskje like greit at det ikke ble noe av. Etter og ha jobbet og slitt hele dagen var vi ganske slitne, så etter en middag og film på sofaen var vi så daffe og slappe at det var så vidt vi klarte og krabbe oss til sengs.

Søndagen opprant med nydelig vær. Vi fikk i oss en kjapp frokost, og ga oss i kast med arbeidet igjen. Fikk unna ganske mye syntes jeg, og var så effektive at det nesten gikk på helsa løs. Amiculus rev muren mens han fortsatt stod på den, og endte med og ramle ned og skrape opp hele armen sin. Så ut som om han hadde skrapet av en hel liten bit av armen sin (*grøss*) og jeg måtte leke litt sykepleier og rense/bandasjere sår.

Jeg sitter nå her med vond rygg, såre skuldre, solbrente armer og et stort, bredt glis rundt munnen. Er ufattelig godt og være i gang med hele prosessen. Endelig kan vi gjøre noe konkret og målrettet mot og få flytte sammen, annet enn og vente på at tiden skal gå. Er tungt og jeg kan veldig lite om det som foregår, men utrolig spennende og se hva som skal til for og bygge et hjem fra grunnen av

Men, om litt skal det bli utrolig godt og strekke ut ryggen på sengefor natten. Det trengs..
Nihil on 05.04.08 @ 10:06 PM CST [link]