Dagens lille faktabit

Jeg hørte eller leste her forleden (husker ikke helt hvor i farten) at det idag lever flere mennesker på jorden enn hva som har levd tilsammen i løpet av hele verdens historie. Med andre ord, om vi alle hadde lyst til å spille Hamlet samtidig, så ville vi altså ikke kunne finne nok hodeskaller til at vi kunne få en hver.

Rart å tenke på? Verdenshistorien virker så lang, så proppfull av mennesker og hendelser, men etter å ha hørt dette krympet den plutselig.
Nihil on 07.30.08 @ 08:40 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

Tilfeldigheter og autoritet

Tenkte litt på dette med tilfeldigheter. Hvis jeg hadde tatt med mobilen til reparasjon tidligere som jeg vurderte i ferien når den var kranglete eller om jeg hadde ventet og dratt rett på Elkjip fremfor å stikke innom Rimi, ja, så hadde ikke den Comfort-bilen kunnet trille rett inn i bilen min idag.

Her før ferien kom jeg kjørende på vei fra Amiculus og hjem, og et stykke foran meg kom det plutselig en jente på 15-16 år syklende ut fra en sidevei. Hun holdt litt for stor fart og klarte ikke svingen helt, og måtte nesten inn i motgående felt før hun kom seg tilbake og inn på gang- og sykkelstien. I motgående felt kom en buss, som hun heldigvis ikke traff, men det var jaggu ikke mye om å gjøre.

Jeg tenkte på det med tilfeldigheter da også. Hadde jeg tråkket bare litt hardere på gassen på vei hjem, så hadde jeg kanskje ligget de 40-50 meterene lengre fremme, og jenta hadde kanskje kjørt ut rett foran meg, eller rett i siden på bilen min.

Det er små ting som kan gjøre store utslag. Tenk på alt vi kunne unngått om vi bare hadde gjort den ene lille tingen annerledes. Og tenk på alt vi har satt i gang ved å ta noe som i utgangspunktet virker som en helt ubetydelig avgjørelse. Rart i grunnen, men selvsagt totalt uvesentlig, ettersom vi aldri vet hvilke avgjørelse som fører til hvilke konsekvenser (ihvertfall når det gjelder denne typen tilfeldigheter da).

En annen ting jeg har måttet innse den senere tid er at jeg er blitt eldre. Nåja, det har jo ikke akkurat kommet som en bombe det da. Jeg har da fulgt litt med på bursdagskortene og sett tallene stige, men likevel, med alder kommer autoritet.

På jobben ser jeg jo stadig vekk kolleger som kommer "med lua i hånda" og spør forsiktig om forskudd, eller en forklaring på noe på lønnslippen osv. Jeg har etterhvert måttet innse at jeg faktisk er kjerringa på regnskap. Ekstrahjelpene er jo omtrent 10-15 år yngre enn meg og med den aldersforskjellen kommer tydeligvis en automatisk autoritet.

Det var jo tydelig også idag når disse gutta skulle fylle ut skademeldingsskjema. Greit nok å være skjelven etter et uhell med bilen, men det gjelder vel helst når man har sitti inni bilen som forårsaker skade. Å bli skjelven når en førerløs bil triller inn i en annen førerløs bil er vel ikke helt som forventet. Men, når "damen" blir litt hissig, så er det kanskje litt mer skummelt enn om jeg hadde vært en ungpike på samme alder som hadde hisset seg opp litt ;-)

Hm, lurer på om jeg skal teste denne autoriteten på Amiculus jeg. Se om jeg kan få skremt litt ærefrykt i ham også. Mistenker at det kanskje ikke er like enkelt, men skader vel ikke å prøve. Tror jeg da.

Kommer tilbake med rapport på det etterhvert ;-)
Nihil on 07.29.08 @ 09:22 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

Førerløse uhell

Idag skulle jeg en kjapp tur ut før lunsj på jobben. Mobilen min sviktet (igjen) så nå fant jeg ut det var på tide å kjøpe meg en ny mobil. Så jeg slengte meg i bilen og dro mot Elkjip. Fant ut at jeg hadde ganske god tid før butikken åpnet, så jeg stakk innom Rimi først for å handle litt brød og melk.

Når jeg kommer ut av butikken derimot får jeg en liten overraskelse. Helt tett inntil min bil står nemlig en diger MB Vito. Det ser ut som om den har rygget helt inn i min bil. Jeg setter min inn og skal rygge litt bakover for å se om hengerfestet har gjort noen skade. Idet jeg rygger bakover derimot, så kommer den svære MB'en trillende etter. Eieren har ikke rygget inntil min bil, han har tydeligvis ikke satt på håndbrekket, så bilen min fungerer som bremsekloss. Jeg stopper, går ut av bilen, og strener tilbake inn i butikken for å finne eierne.

Siden det er en MB Vito med firmalogo til en baderomskjede, så trenger jeg ikke akkurat være Sherlock Holmes for å skjønne at de to håndverkerne i midten av 20-årene som kommer slentrende mot meg er de som hører til bilen. Jeg går bort til dem og spør om det er de som har MB Vitoen som står utenfor.

Til tross for min rolige og beherskede fremtoning, så kan det hende det var et snev av irritasjon i stemmen min, for guttene svarte forsiktig at jo, det var nok de som hadde den bilen. Jeg forklarer at de har glemt å sette på håndbrekket så bilen deres har trillet bakover og hengerfestet har spiddet bilen min.

De blir med ut og etter litt om og men, får vi tilslutt lirket/løftet bilen min av hengerfestet til den andre bilen. Det kan nok hende det lille snevet av irritasjon i stemmen min ikke forsvant sånn helt uten videre, for når vi skulle skrive skademelding, la jeg merke til at han andre sjåføren var ganske så skjelven på hendene.

Vel tilbake på jobb så blåste jeg ut litt frustrasjon til kollegene mine om hendelsen, og fikk tilbakemelding fra "butikksjefen" at han hadde jo litt erfaring med meg når jeg ikke var 100% fornøyd så han stilte seg ikke helt uforstående til den skjelvende sjåføren. Hm.. Og jeg som alltid har sett på meg selv om en rolig og avbalansert med et veldig mildt gemytt.

Forøvrig rakk jeg en tur innom Elkjip og plukket med meg en ny mobil. Får håpe den er litt mer stabil enn den forrige.


Nihil on 07.29.08 @ 06:18 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

Kinamat og romantikk

Idag hadde Amiculus en overraskelse til meg. Eller, flere faktisk.

Jeg hadde fått beskjed om å holde kvelden fri for planer, og ventet i spenning på at Amiculus skulle komme hjem fra jobb. Han dukket opp og hadde med seg et nydelig kort, samt en gave til meg. Hva som stod i kortet skal jeg ikke gjenta her, men tro meg, det var søtt og romantisk og ga meg sommerfugler i magen Gaven bestod av tre bøker, og gutten har virkelig fulgt med i timen, for det var to forfattere jeg alledere har lest bøker av og liker, samt en forfatter som vi har sett en av hans romaner filmatisert.

Etterhvert dro vi ut, og Amiculus tok meg med på kinesisk restaurant hvor vi spiste et altfor stort måltid med utroooolig god mat.

Rullet deretter videre til kinoen, hvor vi til min store glede (og forbauselse) skulle se den nye Sex og singelliv-filmen. Jeg elsker jo serien, og har hatt veldig lyst til å se filmen, men det er jo mildt sagt ingen guttefilm, så jeg hadde ingen illusjoner om at Amiculus hadde lyst til å se den.

Vi kom oss inn i salen og fant plassene våre, hvorpå Amiculus bemerker at det var veldig lite menn i salen. Et kjapt overblikk avslører at det kun er to menn i salen. En av dem er Amiculus. Jaja, så er han ihvertfall ikke helt alene om å ha testosteron i salen ihvertfall.

Filmen starter etterhvert, og to minutter ut i filmen, reiser to mennesker seg og går. En av dem er en mann. Med andre ord sitter nå Amiculus i en kinosal omgitt KUN av kvinner.. Tihi.. Tror han følte seg noe utenfor, men jeg hørte nå at han lo et par ganger, så han led vel ingen større overlast ;-)

Filmen var forøvrig alt jeg hadde forventet. Morsom, trist, bitter, hysterisk, jentete, og med mange moteriktige innslag. Skal ikke avsløre handlingen i tilfelle noen ikke har sett den enda, men kan si at den er verdt å se
Nihil on 07.17.08 @ 11:59 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

Brasilianer

Idag har jeg for første gang prøvd en brasilianer. Ikke misforstå, jeg har ikke vært utro og hatt noen affæren med en Don Juan, men jeg har vært på hudpleieklinikken og prøvd hårfjernings-prosedyren som kalles brasiliansk voksing. For de uinnvidde (er vel ganske kjent fenomen nå, men likevel..) så er det voksing av de mer intime kroppsdelene. Jeg har jo en viss fobi for hår på kroppen, og har lenge vurdert å prøve det, men har vært litt for pysete. Idag kvinnet jeg meg derimot opp og fikk det gjort.

Har hørt at det er litt vondt. Det er jo ikke akkurat det mest hardbarkede området på kroppen (ikke for min del ihvertfall) men litt smerte skal jeg vel tåle?

Krabber opp på benken, legger meg til og får smurt varm voks langs bikinilinjen. Deretter presses det en tøyfille mot voksen og med ett hardt og bestemt rykk rives fille, voks og hår av.

Jeg lagde noen lyder jeg til nå bare har sett beskrevet i tegneserier. Her snakker vi; "iiiiiik", "ghnuhh", "aaargh", "jaaaaooowwww" og "hmmhhhffffff", ispedd diverse klynk, sukk og stønn.

Det ble ikke tatt noen hensyn til disse lydene (jeg er kanskje ikke første mann.. eh... kvinne til å ynke seg under denne prosessen?) og damen fortsatte ufortrødent videre til alt av hår (og hud føltes det som) var borte fra området.

Deretter fikk jeg kle på meg, bli med til kassen, BETALE (?) for gleden, mottok nytt timekort og et "velkommen tilbake om fem uker".

Jeg spaserte (bredbent og skjelvende) mot bilen, og funderte et kort øyeblikk på å stoppe innom kiosken og kjøpe en is. Og da mener jeg ikke for å trøstespise!

Også ler vi av kvinner som i gamle dager snørte seg så stramt inn i korsetter at de besvimte, eller kvinner som strekker halsen ved hjelp av metallringer osv osv. Nymotens ehh.. mote er ikke akkurat smertefri eller logisk den heller gitt.


Nihil on 07.17.08 @ 04:46 PM CST [link] [2 kommentarer]

Bytte vann på prinsen

Det å være mamma innebærer en viss de-sensitivisering til surrealisme. For eksempel slo det meg at om noen hadde sagt følgende til meg før jeg ble mamma: "Kan jeg bytte vann på prinsen?" så hadde jeg nok i det minste hevet øyenbrynet.

Med barn i hus, så besvares slikt med et enkelt "mhm, bare ikke søl."

I dette tilfelle var det Lille Dulcedo som skulle bytte vann på prinsen. På Tusenfryd i går kjøpte hun nemlig et plastegg med en grønn frosk inni. Denne skulle man fylle med vann (og i følge Lille Dulcedo var det SUPERVIKTIG at man også kysset plastegget) og dermed skulle frosken forvandle seg til en prins.

Egget ble selvsagt fylt med vann og i løpet av et par timer var frosken blitt en prins, og etter et par dager i vann skal han visstnok vokse seg større også. Det var derimot viktig å bytte vann regelmessig underveis i denne prosessen (uant av hvilke årsaker, men vi krangler da ikke på det), og derfor står nå Lille dulcedo på badet og bytter vann på prinsen sin.

Som nevnt så var vi altså på Tusenfryd i går. Jeg elsker berg- og dalbaner, og nå som Lille dulcedo er høy nok og tøff nok til å kjøre, så er det jo langt morsommere å dra dit også. Vi møtte opp når portene åpnet og holdt ut omtrent til stengetid. Det ble mye trasking og mange attraksjoner, men vi holdt ut. Idag kjenner jeg derimot godt i musklene at jeg har lekt litt vel intenst. Våknet og var stiv og støl over hele kroppen, men det får man jo tåle

Idag tok Lille Dulcedo og jeg turen til Sverige og hamtra litt kjøtt, alkohol og godis. I morgen skal hun til faren sin i drøye to uker og det blir litt rart å være uten henne så lenge, men blir litt godt også.

Det har vært mye styr med unger de siste 2,5 ukene, så nå gjøre det ikke noe med noen dager ferie/barnefri, før jobben tar til igjen.

Men nå skal jeg få i gang noe middag her. Ble selvsagt litt gomling av sverige-godis i bilen på vei hjem, men er likevel sulten på litt ordentlig mat.
Nihil on 07.15.08 @ 03:54 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

En egen logikk

Ved frokostbordet idag var ikke jeg spesielt sulten, og orket bare en skive.

Lille dulcedo fant da ut at jeg måtte være en robot-mamma, siden hennes vanlige mamma spiste MINST to skiver til frokost hver dag.

"Jaha," sier Amiculus, "men hvor er to skive-mamma da, dersom det er en skive-mamma som sitter her?"

Lille dulcedo tenker seg litt om, og svarer entusiastisk; "Frankrike!"

"Og hva gjør så mamma der da?" fortsetter amiculus.

Da svarer Lille Dulcedo med skjønner-du-ingenting-stemme som bare hun kan få til;

"Hun spiser to brødskiver, selvfølgelig!"

Nihil on 07.13.08 @ 09:45 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Søvngjenger

Her forleden natt hadde Amiculus og jeg kommet oss i seng, skrudd av lyset og lå og skravlet bittelitt mens vi ventet på Ole Blund. Plutselig hører vi det går i en dør, og vi blir stille mens vi lytter og lurer på hvem av ungene det er som skal på do.

Med ett hører vi Lille Dulcedos stemme "mamma? Mamma, hvor er du?"

"Jeg har lagt meg," svarer jeg og setter meg opp i sengen. "Mamma, hvor er du?" fortsetter hun.

"på soverommet. Jeg har lagt meg," gjentar jeg.

Døren går opp og inn kommer en lettere forvirret og omtåkete Lille Dulcedo.

"Mamma, atte... ehm... kan jeg være her hos deg?" spør hun. Øynene er vidåpne, men stemmer låter litt annerledes og hun virker ikke helt som seg selv.

"Nei," svarer jeg. "Det er natt og du må sove i din egen seng."

"Jamenn, atte.. uhm.. når Mellomplutt kommer... Kan jeg være her da?" fortsetter hun.

Jeg forsøker å forklare at Mellomplutt har reist på ferie med mormoren sin, og skal være to uker hos sin mor så ham ser vi ikke på en stund nå, men Lille Dulcedo ser ikke ut til å ta dette inn over seg.

"Men, når Mellomplutt kommer.. Lekene mine.. Kan ikke jeg.. Uhm... Atte...."

Det er ganske tydelig at Lille Dulcedo er midt i en drøm som jeg ikke helt skjønner bæret av, så jeg sier til henne at dette kan vi ordne opp i imorgen, men nå må hun gå og legge seg.

"Ok," sier hun tilslutt og tusler inn på rommet sitt igjen.

Tilbake sitter amiculus og jeg lattermildt i sengen og flirer av søvngjengeren vår. Hun husket selvsagt ingenting av dette neste dag, så hun har nok vært i sin egen lille verden når hun kom inn til oss.

Det er jo ikke første gangen dette har skjedd heller. En sen kveld hos Amiculus kom hun jo tuslende ned i stuen, og da vi spurte hva hun skulle og sa at det var sovetid, så gikk hun bort til amiculus, ga ham en klem, og tuslet tilbake til sengen sin igjen.

Som om ikke jenta er skravlete og rar nok i våken tilstand, så må hun selvsagt fortsette med det i søvne også


Nihil on 07.12.08 @ 10:30 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Giga-hva-for-no'?

Tok med ungene på Gigagøy idag ettersom været var ganske kjipt. Hadde med meg en bok og fire blader, rigget meg til ved et bord, og sendte ungene ut i leke-landskapet.

Dagen kan ganske enkelt oppsummeres slik:

Jeg er tørst.
Jeg slo meg.
Jeg er svett.
Jeg er sulten.
Han/hun dytta meg.
Når skal vi spise?
Han/hun dytta meg igjen.
Jeg er mer tørst.
Kan vi få is?
Kan vi få slush?
Jeg slo meg igjen.

Skyll og gjenta etter behov..

Det hele akkompagnert av Smurfehits. På repeat. Med hakk i sang nr 9. Aaaargh..

Jeg klamret meg fast til Kapital som om det var en redningsbøye som kunne holde meg flytende i et hav av småunger på sukkerkick, og på et mirakuløst vis overlevde jeg faktisk frem til det var på tide å dra hjem og lage middag.

Jeg kan definitivt ikke si jeg er skapt for å være alenemor for barn i flertall. Etter en uke med å forsøke å holde styr på og underholde 3 (tidvis 4) småtasser på egenhånd så må jeg bare innrømme at dette ikke er drømmesituasjonen min. Trøsten min får være at dette er midlertidig og at Amiculus ihvertfall får tid til å komme seg videre på huset i mellomtiden. Skjønt, noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt flinkere med hammer og sag, så kunne vi bytte litt på underveis her ;-)

Men nå hører jeg en liten smurf kalle i det fjerne.. "Jeg er feeeeeerdiiiiiiig". Sukk. Plikten kaller.
Nihil on 07.06.08 @ 07:23 PM CST [link] [1 kommentar]

Dronningen er død, lenge leve Dronningen.

Jeg er blitt detronisert. Jeg er gammel. Utdatert. Fossil. Den nye generasjonen har tatt over. Sukk.

Som en liten ekstra fredagskos satte jeg meg ned med ungene for å spille på Nintendo Gamecube. Jeg pleide å spille litt før sammen med Lille Dulcedo. For det første fordi jeg syntes det var moro, men også fordi hun var alene og hadde lyst til å ha noen og spille med. Den siste tiden har jo ikke det vært nødvendig, men i dag klødde det litt i spillefingeren så jeg slengte meg på gulvet sammen med ungene og kastet meg uti det.

Første spillet gikk tålig greit. Jeg har alltid surfet gjennom dette spillet og vunnet med GOOOOOD margin. Nå havnet jeg på andre plass. Feide det bort med å være litt rusten. Neste spill derimot avslørte at jeg hadde møtt mine overmenn. Etter tre runder med bilspill og tre sisteplasser (riktignok var Lilleplutt i seng, ellers hadde jeg kanskje klart en nestsiste plass?) var det nok.

Jeg prøvde til og med å true dem med leggetid om ikke jeg fikk vinne, men de klarte ikke engang å feike seg dårlige nok til at jeg kunne karre meg opp en plassering eller to.

I tillegg fikk jeg vondt i ryggen av å sitte på gulvet, og det ene benet sovnet.

Heldigvis fikk jeg en SMS fra Amiculus om at han var på vei hjem, så jeg kunne trekke meg tilbake ved å unnskylde meg med at jeg måtte lage mat til ham.

Med såret stolthet, vond rygg og halt ben måtte jeg slukøret tusle inn på kjøkkenet og bare innse at den nye generasjonen har tatt over. Jeg er blitt foreldregenerasjone. Jeg er gammel. Jeg kan ikke spillene lengre. Hulk hulk hulk. Snart er det vel flinkere enn meg på Guitar Hero også.

Og bare for å strø salt i såret så klarte jeg omtrent ikke få på tv'en når jeg kom inn i stua heller. Trykket og trykket på den hersens fjernkontrollen men det kom ikke noe bilde. Skiftet batterier og trykket igjen, men fortsatt ingenting. Da gikk det opp for meg at jeg trykket på feil knapp.

Akk og ve. Hvor skal dette ende? Snart har jeg vel blått sukkerspinn hår, skapet fullt av Tena og en fetisj for nylonbukser og Elnett.
Nihil on 07.04.08 @ 09:11 PM CST [link]