Snørr og sirkus
Tiden går fort nå om dagen. Vi har vært mye hos Amiculus, men nå som skolen er i gang igjen og Amiculus har barnefri, så blir det ihvertfall et par-tre dager her nede på Lørenskog 
I helgen var deler av storfamilien vår på sirkus. Amiculus hadde med sine to minste, pluss sin eks, og jeg hadde med meg Lille Dulcedo. Det røyk med en hel liten formue til billetter, sukkerspinn, leker, popcorn og drikke, men det var en veldig koselig lørdagskveld. Lille Dulcedo skrattlo av klovnen, Lilleplutt ble paralysert av elefanten, og Mellomplutt tok det hele med stor ro, men syntes nok det var kult han også. Jeg likte best akrobatene, for jeg synes mange av dyrene ser så veldig triste ut, men de har det sikkert ikke så ille som jeg innbiller meg.
Så forøvrig min eks på sirkuset sammen med sine to små jenter. Var første gang jeg så jentene hans siden lille juleaften, så det var naturligvis veldig rart og se dem igjen. Minstejenta hadde til og med fått seg briller siden sist. Hilste ikke på dem da. Jeg var der med min utvidede storfamilie og han var der med jentene sine, så for ikke og rippe opp i for mye for småtassene så var det greiest og holde en lav profil fant jeg ut. Har uansett ikke så mye og si ham. Det eneste jeg kjente var en usigelig lettelse for at jeg satt der jeg satt. Til tross for at jeg på daværende tidspunkt trodde jeg ikke kunne få det bedre med noen annen, så vet jeg nå at jeg har det langt bedre med Amiculus. Det sies at man lærer så lenge man lever og jeg har nok levd ganske mye det siste drøye halvåret, for jeg har ihvertfall lært utrolig mye i løpet av denne tiden
Men, det var lørdagen. På søndag skulle Lilleplutt i bursdag på HoppeLoppeland, og siden vi først var innom der med ham, ble vi værende slik at Mellomplutt og Lille Dulcedo kunne hoppe og loppe litt frem til bursdagen var ferdig. Etter et par timer der, bar det hjem til Amiculus for og spise verdens beste vafler ala Amiculus. Kjempedigg. Dessverre for Amiculus så har han pådratt seg en lei forkjølelse og har mistet smakssansen. Han kunne like gjerne spist vafler med makrell i tomat som vafler med syltetøy og rømme, for det smakte ikke noe uansett visstnok.
Lille Dulcedo og jeg dro tilbake til Lørenskog etter vaflene var fortært. Hun skulle jo begynne på skolen idag, så da var det greiest og starte dagen i nærheten av skolen.
Første skoledag gikk veldig bra visst. Lille Dulcedo har jo mast litt om og få gå til og fra skolen på egenhånd, men nå som det er gjort et par ganger, og har mistet sjarmen, så er det plutselig ikke like populært når hun innser at dette skal skje hver dag fremover.
Kjenner igjen det der fra jeg var liten selv. De to storesøstrene mine var "velsignet" med hver sine uker med ansvar for oppvask på kvelden. Jeg syntes det var kjipt og være for liten til og ha en slik uke selv, og misunnet dem ansvaret og æren. Skal vel innrømme at det tok ganske kort tid fra jeg fikk denne tvilsomme æren til jeg ønsket meg tilbake til "for liten" stadiet.
Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Man kan risikere og få det.
Men, Lille Dulcedo kom seg både til og fra skolen på egenhånd, og det er selvsagt veldig bra. Riktignok tok hjemturen litt i lengste laget for en smått hysterisk og nevrotisk mamma, så jeg måtte ringe Sfo en gang for og sjekke når hun hadde gått derfra. Like etter kom hun heldigvis hjem. Hun hadde selvsagt blitt litt distrahert på turen av noen klassevenninner, og slikt må jeg nok bare leve med. Det er jo tross alt derfor jeg vil at hun skal gå selv til og fra skolen. Den sosiale biten på skoleveien er også en del av skoleopplevelsen
Nå skal derimot den lille 2.klassingen min få lov til og jage hjem sine tre venninner som hun har på besøk. Det er viktig og være sosial, men det e rviktig og få søvn også
Nihil on 08.20.07 @ 07:40 PM CST [link]