Gøy på landet

På søndag hadde vi invitert familien Haugland på søndagsmiddag. Egentlig skulle de vært hos oss forrige søndag, men da var Stig syk, så for ikke å utsette seg for smitterisiko, forskjøv vi det en uke.

På menyen stod en hvalkjøttgryte med viltsaus (litt inspirert av en oppskrift jeg så på nett, og litt egenkomponert), hjemmelaget potetmos, kålstuing og yorkshire puddings.

Lina stod for desserten som bestod av hjemmelaget blåbærpai (kjempedigg!!) og gele med friske bær i.

Vi åt oss både slappe og trøtte, men hadde det kjempegøy. Ungene lekte fint sammen og klarte seg veldig godt på egenhånd.

Etter middagen fikk til og med Tilde og Tuva en tur i traktoren. Dette er to veldig blide og søte små jenter, men etter turen på traktoren gliste de så bredt som jeg aldri har sett før. Det var visst litt moro, ja. Jeg kommenterte vel noe som at det er gøy på landet, noe som visstnok resulterte i at jentene sang "Gøy på landet" i bilen hele veien hjem

Men, ja, det er faktisk gøy på landet. Er så utrolig deilig å ha et så stort og fint hus at vi kan invitere gjester uten å få klaustrofobi. Plass til alle rundt bordet til og med, og nå som jeg i tillegg har funnet ut at det er moro å lage store middager, så blir det jo ekstra stas.

Håper vi kan fortsette med dette med jevne mellomrom fremover. Blir småjentene vant til oss, så kan de jo til og med komme på besøk alene etterhvert, slik at mamma og pappa Haugland kan få litt fri innimellom de også

Karen on 09.30.09 @ 09:20 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Hjemme igjen

Så var vi tilbake igjen etter en uke i USA. Tiden gikk så definitivt altfor fort.

Skjønte allerede første kvelden at jeg ville like meg i USA. Vi ankom hotellet på kvelden amerikansk tid, og jeg tuslet ned i baren for å bestille litt mat. Vi var langt utpå natta på norsk tid, så litt omstilling måtte til.

Satte meg i baren etter og ha bestilt maten og kikket litt på tv'en mens jeg ventet. Der var det baseball på tv'en. I bakgrunnen spilte de Bruce Springsteen ett eller annet sted, og jeg satt og fingret med en femti dollar-seddel mens jeg ventet på en hamburger. Hvor amerikansk er det

Stikkord for resten av ferien er

- mat-på-pinne; på Minnesota State Fair kan man nemlig få det meste innen mat servert på pinne av en eller annen grunn.

- høflighet; alle der borte var utrolig hyggelige. Jeg trodde i utgangspunktet det skulle være falsk og meningsløs høflighet, men det viste seg at det var mange som virkelig var hyggelige. Guiden vår på Capitol State Building som vi tilfeldigvis møtte igjen på Historisk Museum ordnet gratis inngang for oss; "De måtte jo ta godt vare på gjester fra Norge må vite!". Alle i Stigs familie var også hjelpsomme og visste nesten ikke hva godt de kunne finne på for oss, alt fra å være privatsjåfør, ordne båtur, lage middag, ta oss med på galleri og i det hele tatt ordne den minste lille ting for oss. Jeg kom til å nevne at jeg likte KFC og Jim endte opp med å bruke masse tid på å surfe på nett for å finne ut hvor den kunne ligge i byen. Han virket oppriktig lei seg for at han ikke klarte å få meg til en KFC mens vi var der, enda jeg gang på gang understreket at jeg fint klarte å leve uten KFC

- klisjeer; vi spiste pannekaker med lønnesirup til frokost på Mickeys Diner. En skikkelig klassisk Diner (type vogntog), med stoler langs disken og et par båser lengst inn. En høylydt og småvulgær servitrise, og jukebox på veggen ved siden av oss. Only in America.

- Free refill; trenger jeg forklare? Omtrent før jeg var halvveis gjennom brusglasset var enkelte servitriser på plass og byttet ut glasset mitt med ett som var fullt. Only in America

- Mall of America; gedigent kjøpesenter. Vi gikk og gikk og gikk og det ville ingen ende ta. 520 butikker og 50 restauranter, tivoli, akvarium og kino, alt på ett sted. Puh..

- TV-reklame; det var masse reklamer hele tiden, og veldig mye reklame for legemidler. En tok virkelig kaka derimot.. Et ektepar ser hverandre dypt i øynene og begynner å kaste ut tingene om veldig ofte stjeler tiden man har sammen. Ut med tv, blader, PC, telefon osv. Så begynner det litt aldrende ekteparet og danse sammen, mens en forteller-stemme bryter inn: "Når dere har blitt kvitt alle tingene som stjeler tiden deres, ikke la potensproblemer stå i veien. Viagra." Og så bryter "Elvis" inn med sangen "Viva Viagra". Oh my god!!! Only in America.. I flere dager etterpå tok jeg meg selv i og nynne "Viiiiiva viagra..." Yikes.

Er så mye mer jeg kunne nevnt. Vi var der bare en uke, men vi opplevde så utrolig mye og hadde det vanvittig moro.

Jeg kommer til å savne folkene vi traff der borte (spesielt Jim *S*) og jeg kommer til å savne Chicago Mix-popcorn, free refills og sweet potato fries.

Ingen tvil om at jeg skal tilbake til USA om ikke altfor lenge. Vanvittig moro

Men, nå er vi altså hjemme igjen og begynner så smått og tilpasse oss norsk tid igjen. Jeg kom på meg trening idag, var ute og syklet tur i går og satser på en sykkeltur i morgen også. Litt frisk luft og gode søvnvaner fremover bør nok hjelpe på eventuell jetlag (som ikke var så ille som jeg hadde hørt i forkant).



Karen on 09.16.09 @ 10:31 PM CST [link] [1 kommentar]

Dommerj****

Igår fikk jeg meg endelig en tur på Åråsen for og se LSK spille. Tommy var syk, og dermed ble det et årskort ledig slik at jeg kunne snike meg med Stig på kamp.

Hjemmekampene til LSK har havnet på de ukene vi har ungene denne sesongen, så det har ikke bydd seg så mange anledninger for meg å være med tidligere i år. Er vel ikke akkurat kjempelei meg for det da, men nå hadde vi muligheten til å låne kort, mamma er på besøk og kunne sitte barnevakt, så da var det bare og finne frem strømpebukse og varmt undertøy og hive seg med.

Det er en ganske surrealistisk opplevelse. Så mange samstemte (hovedsaklig) menn som skriker og bærer seg skremmende synkront.

For meg fortonet det hele seg omtrent som følger;

Sparke ball hit og dit.
En spiller ramler.
Dommer blåser i fløyta.
6000 +/- tilskuere skriker "ØØØØØHHHHJJJJJ!!!!" og kaster armene oppgitt rundt seg.

Gjenta i nitti minutter, så har du min mandagskveld.

Jeg kan til en viss grad skjønne kritikken de hadde mot dommerne i går. Det ble avblåst så mange ganger, så det knapt ble spilt mer enn et minutt sammenhengende før dommeren blåste igjen. Dog virket det ikke spesielt fornuftig og unisont skrike "DOMMERJ" til vedkommende. Jeg vil jo tro han ikke blir noe mer positivt innstilt til hjemmelaget når hjemmepublikum skriker slikt, og anklager linjedommer for korrupsjon.

Trenger ikke se lengre enn til min egen jobb. Ringer det en kunde inn og er påståelig og ufyselig, så blir jeg automatisk mindre vennlig innstilt og mindre hjelpsom enn overfor en kunde som er hyggelig og høflig.

Dog ser jeg for meg at det kan bli noe vanskelig å få publikum til å rope komplimenter unisont til dommeren når han feilaktig blåser for offside under et LSK-angrep

Er forresten litt snodig og se Stig så oppildnet under fotballkamp. Må være eneste situasjonen hvor han lar seg rive med. Jeg mener, dette er en fyr som i fylla på det meste smiler og skravler noe mer enn normalt. Ja, i tillegg til og våge seg utpå dansegulvet da. Nåja, en gang sovnet han da, men det skyldtes mer overarbeid enn fyll.

Lørdag for to uker siden hadde vi fest hjemme hos oss, og det tok skikkelig av utover kvelden. Der så vi endel varianter på fylle-oppførsel. Av hensyn til de involverte nevner jeg ikke navn, men vi hadde noen som ble veldig flørtete, noen som ble hippier og elsket alle innenfor en 10 meter radius, noen ble hyper-energiske og spratt rundt på dansegulvet, mens atter andre satt ute på trappen med hodet i hendene og knapt visste hva de het.

Stig derimot smilte og pratet. Litt mindre enn jeg prater en vanlig ettermiddag ved middagsbordet, men en 50% økning fra hva han vanligvis skravler.

Den mannen er stille, rolig, avbalansert og kontrollert. Han strør ikke om seg med komplimenter men gir heller ikke mye kritikk. Kontroll er vel et nøkkelord.

Som fotball-tilskuer derimot, forandrer personligheten seg radikalt. Han skriker og hoier. Roper ukvemsord til motspillerne og dommeren, og heier på gutta "sine". Det plystres og ropes, han hopper og spretter i setet og er nesten ikke til og kjenne igjen.

Godt og se at det er noe som får fart på engasjementet ihvertfall


Karen on 09.01.09 @ 01:29 PM CST [link] [1 kommentar]