Nok en helg over

Så var nok en helg over, gitt. Fredag var det tid for X-faktor. Vi hadde ikke sagt noe til ungene, men lot det være en overraskelse. Magnus er litt for liten til å bli med på slikt (blir litt redd og sliten av høye lyder) så han fikk en rolig kveld med farmor og farfar. Etter en kjapp middag hjemme dro Emma, Stig og jeg avgårde for å plukke opp Marcus på vei til Hellerudsletta. Sa fortsatt ikke noe til ungene, men idet vi passert hovedinngangen til Exporama, så de et digert banner med X-faktor logoen, og det kom et gisp fra baksetet.

Etter det var det omtrent umulig å komme til orde igjen. Spesielt Emma skravla og hoppe og spratt som bare det, og kom med overlykkelige hvin hver gang hun skimtet en "kjendis".

Innså på slutten av kvelden at gleden vi hadde tatt ungene med på fort kunne bli til tragedie. Emma holder nemlig med Shackles, og de måtte i omsang sammen med Pernille. Emma var vel omtrent like engasjert som Stig på fotballkamp, og satt og ropte "SHACKLES" til hun omtrent ikke hadde stemme igjen. Jeg så for meg at Shackles røk ut og at jeg ble sittende med en utrøstelig liten snuppe, og det var omrent så jeg satt og skrek "SHACKLES" også, men det gikk heldigvis bra.

Lørdagen startet rolig. Etter frokost tok vi det med ro noen timer, før jeg etterhvert satte igang med middagen Lina, Kjetil og de små søte jentene, Tilde og Tuva skulle komme til middag, og jeg hadde planer om å lage panerte kyllingbiter og ovnsbakte potetbåter. Tror det falt i smak (håper ihvertfall det) for de fleste var i overkant mette etter middagen.

Var som vanlig kjempekoselig å ha besøk. Ungene leker fint sammen, og vi voksne kan sitte og skravle mens ungene har nok av rom og leke i slik at de ikke trenger henge rundt oss hele tiden

Lina hadde forresten med seg en julekalender til meg i går. Jeg ble så utrolig glad. Er jo hyperbarnslig når det gjelder jul, så nå gleder jeg meg som en unge til å åpne julekalendergave hver dag frem til jul. Prøver å ikke klemme for mye på dem, men dæven så nysgjerrig jeg er *S*

Idag har jeg sittet og lagd julekort. Ligger veldig godt an til jul faktisk. Idag ble jeg ferdig med julekortene, jeg har handlet inn til julekalender til ungene (skal pakke det inn etter at ungene har lagt seg i kveld) og er i god rute på julegavene. Mangler bare et par stykker, og har mer eller mindre bestemt hva jeg skal kjøpe og det er jo halve jobben.

Så nå er det bare å tenke på hva som skal handles inn til jul, og så julebaksten da selvsagt. Men, det skal nok gå bra.
Karen on 11.22.09 @ 08:24 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

Mareritt

Jeg har ofte veldig intense drømmer. I natt hadde jeg en som jeg et øyeblikk trodde jeg hadde dratt med meg over i virkeligheten (det er en grunn til at Nightmare on Elm Street er en filmserie jeg rett og slett avskyr).

Hadde en fæl drøm rundt halv tre i natt. Drømte jeg hadde kjøpt digitalt kamera i julegave til noen, men så skulle jeg teste det først. Satt og plundret litt med innstillingene og holdt det så opp for å ta bilde av meg selv. Jeg satt i sofaen med ryggen mot stuedøren, og knipset et bilde. Da jeg snur kameraet for å sjekke hvordan bildet ble, innser jeg at på bildet i displayet er jeg plutselig ikke alene. Ved siden av meg i sofaen sitter en ekkel fyr med bustete hår og ser skikkelig creepy ut, men verst av alt, i døråpningen kryper ett eller annet vesen inn i stuen, rett mot meg. Det ser ut som en mann som er halvveis gjennom en forråtnelsesprosess. Jeg skvetter til og snur meg mot døren, og akkurat da våkner jeg.

Det skal jo selvsagt være en lettelse og våkne etter en sånn drøm, men idet jeg får summet meg til å innse at det var en drøm og at jeg ligger trygt i sengen, kjenner jeg at sengen gynger. Jeg får for meg at det er vesenet som er i ferd med å krype opp i sengen, og hjertet slår så hardt at hele dyna hopper.

Heldigvis var det bare Stig som var midt inne i en egen drøm, og tydeligvis er ute og jogger, for bena går som trommestikker. Mulig han prøver å holde følge med Stordalen? Hihi..

Tok litt tid før jeg sovnet igjen. Ekle drømmen..
Karen on 11.17.09 @ 09:39 AM CST [link] [1 kommentar]

Den som ikke har gjemt seg nå...

I helgen hadde vi barnefri, og selv om det selvsagt blir veldig stille når alle ungene plutselig er borte, så gir det oss muligheter til å gjøre ting litt annerledes enn ellers.

Men ikke alt går som planlagt alltid.

Lørdag ettermiddag, etter noen timers intens julegaveshopping, nøt vi en rolig lørdags ettermiddag hjemme på sofaen. Jeg fant etterhvert ut at jeg skulle hive meg en runde i dusjen, og mens jeg stod der fikk jeg plutselig en kjempegod og barnslig ide. Så snart jeg var ferdig i dusjen, pakket jeg meg inn i håndkle, fant meg en mørk krok i huset og sendte SMS til Stig som satt nede i stuen og så på tv. "Jeg har nettopp vært i dusjen, og har gjemt meg et sted i huset. Kom og finn meg " En av fordelene med å ha barnefri er jo selvsagt og kunne bevege seg fritt i det store huset, og da gjerne uten hemmende klær på om man skulle føle for det *kremt*

Så der satt jeg da, fnisende, i en mørk krok, med kun en dæsj Chanel no 5, et håndkle og noe fuktig hår.

Jeg lyttet intenst til lydene fra stua, men hørte ikke noe annet enn tv'en. Jeg ventet litt til, men fortsatt hørte jeg ikke noe til Stig. Av erfaring vet jeg jo at mobildekningen ikke er av den beste ute hos oss, men jeg håpet på det beste. Ventet litt til, og så.. endelig... Stig begynte og romstere rundt. Hørte han tuslet ut av stua, men klarte ikke helt orientere meg til hvor han var. Prøvde og ikke flire for høyt, så jeg skulle avsløre hvor jeg var.

Så plutselig hørte jeg terrassedøren vår gå opp. Ærlig talt, han tror da vel ikke jeg har gjemt meg ute?! Så blir det stille igjen. Veldig stille.

Tilslutt skjønner jeg at han mest sannynlig ikke har fått meldingen, og med mindre jeg skal tilbringe resten av lørdagen i en mørk krok, så må jeg bare innse at dette var mislykket. Jeg hiver på meg tøy, og tusler ned i stua til en noe forundret Stig som ikke skjønner bæret av hvorfor jeg plutselig er veldig irritert over mobildekningen. Jaja..


Karen on 11.17.09 @ 09:32 AM CST [link] [1 kommentar]

Sensasjournalisme

Mitt første avisminne var da jeg i en alder av ca 6 år kikket i avisen på stuebordet hjemme. Moren min så på meg med et smil og tenkte nok at jeg koste meg med bildene, inntil jeg tittet opp på henne og spurte: "mamma, hva betyr solidaritet?" Det var en artikkel om Lech Walesa og hans solidaritetskamp i Polen ca 1980.

Det har nok vært en stor forandring i avisjournalistenes hverdag siden den gang. Jeg skjønner at Norge er et lite land, og at journalistene her må jobbe litt mer iherdig om de skal ha store, tunge saker på forsidene hver dag. I tillegg skal det være salgbart, og da begynner alternativene virkelig å skrumpe inn.

Likevel synes jeg sensasjournalismen som preger nyhetsbildet nå om dagen begynner å bli ganske slitsom.

Har man ikke noe å skrive, så lager man noe å skrive om. Minutt for minutt-oppdatering fra rettsaken i Kongo, drapsmenn blir omtalt med navn og bilde, kun et par timer etter at regjeringskabalen var lagt kom de første rapportene om hvilke ministere som var inhabile osv osv.

Sist ut i rekken kommer fartssynderen Trond Giske. Riktignok var det ikke han selv som kjørte, men det er ikke så nøye. Vi blåser det opp og lager en sak av det. Det er en nærmest desperat kamp om å finne dritt på de folkevalgte. Synes selvsagt politikerne må gå foran som et godt eksempel og praktisere det de selv er med på å regulere med lover og regler, men det er lov for media å velge sine saker med omhu. De skal ikke inspiseres med lupe og henges ut for den minste lille ting.

Og når vi er inne på å lage reportasjer av ingenting; det var til og med en sak i Nettavisen om en ung kvinne som hadde gått tur med barnevogna i snøvær. Hun trillet barnevogn, og snøen pakket seg rundt hjulene så det omtrent var umulig å trille. Det var ikke snakk om manglende snømåking fra kommunens side, ikke var det en sak om hvor lite hjelpsomme nordmenn er eller noen annen vinkling som kunne gitt artikkelen et snev av relevanse. Det var hele storyen, faktisk.

Enkelte vil kanskje si at det er jo bare å la være og lese de sakene. Problemet er bare at det ikke er lett å finne de viktige nyhetene når man må lete seg gjennom ørten overskrifter om Paradise-Petter, hvem har tatt for mye botox, og ti tips til flatere mage/bedre samboerforhold/høyere lønn osv.

Men, nå er lunsjpausen over, og jeg skal hive meg over siste halvdel av dagen før det er helg. Kan hende jeg tusler til kafeen og kjøper en vaffel litt senere. Er det noen journalister som vil lage en sak av det?
Karen on 11.13.09 @ 11:04 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Takk for sist ja

Var på vei tilbake fra kafeen på jobben idag, etter å ha hentet meg en kopp te. På vei tilbake til kontoret møter jeg en hyggelig dame som smiler og hilser pent; "Takk for sist. Går det bra med deg?"

Jeg smiler pent tilbake og jotakk, det går bra og hvordan går det med deg? mens hjernen snurrer på høygir: Hvem er denne damen?!

Heldigvis for meg skravler hun i vei , og etter noen paniske minutter begynner bitene heldigvis å falle på plass. For et par uker siden var jeg ute med jobben på en middag med et par representanter fra en av våre større leverandører, og hun var en av dem.

Håper virkelig ikke hun merket noe, men hun skravlet så fint i vei på egenhånd så sannsynligvis var hun ikke oppmerksom på at jeg ikke skjønte bæret


Karen on 11.12.09 @ 09:21 PM CST [link] [Kommenter innlegget]

Konsert

I går var det endelig tid for Pink-konserten. Emma har gledet seg mye til dette, for hun er naturlig nok veldig nysgjerrig på hvordan det er på alle disse konsertene som Stig og jeg har vært på.

Hun var veldig gira, og selvsagt storfornøyd når vi fikk kjøpt t-skjorte på veien inn. Den måtte på med en gang

I det vi hadde satt oss dro hun frem mobilen for å ta bilde av oppvarmingsbandet, og sendte meg et forskrekket blikk og ropte: "Mamma, jeg holdt på å glemme å sette telefonen på lydløs!!" Jaddah..

Pink kom tilslutt på scenen rundt kvart over ni, og leverte et forrykende show. Den jenta kan virkelig synge, og er artist til fingerspissene. Hun ser ut til å kose seg på scenen og da blir det ekstra moro å se på også. Emma ble derimot ganske varm og sliten på slutten, og kunne nok godt tenkt seg at konserten var litt kortere. Vi var ute av Spektrum rundt elleve, og en stuptrøtt Emma krasjlandet i sengen rundt kvart på tolv. Hun var nok litt sliten når hun stod opp i dag, men forhåpentligvis var det verdt det.


Karen on 11.10.09 @ 11:24 AM CST [link] [Kommenter innlegget]

Hyttetur

For en helg..

Startet med biltur i snødrev oppover til Elverum og videre mot Trysil (det var det jeg fikk med meg på veiskiltene, men nøyaktig hvor jeg var i helgen vet jeg fortsatt ikke *S*).

Etter i overkant av tre timers kjøring, kom vi endelig frem til hytta, og fem jenter ramlet ut i snøen fra to biler. Elisabeth, Ingunn, Heidi, Monica og jeg. Ja, også Foxy Lady da, Monicas 15 uker gamle portugisiske vannhund.

Det var jo blitt ganske sent innen vi kom frem, men Monica disket opp med ost og kjeks, så vi satt og koste oss med dette til langt på natt. Ikke før halv seks ramlet de to siste i seng (Monica og meg), så det ble en rolig start på lørdagen.

Formiddagen ble tilbragt i sofaen og på terrassen, men etterhvert fant vi ut at vi trengte frisk luft og en gåtur i snøen. Vi tok på oss varme klær, pakket niste (kvikklunsj, tyrker og en kartong rødvin) og labbet avgårde. Da vi hadde gått langt og lengre enn langt (minst et par hundre meter) ble det rast på en trestamme, og vi skålte og skravlet og hadde det egentlig veldig fint.

Kom oss etterhvert tilbake til hytta. Tipper forøvrig fotsporene våre må ha vært veldig morsomme. Det var rimelig rett frem helt til vi tok rastepausen, men på veien tilbake tror jeg sporene gikk litt mer på kryss og tvers. Hihi

Vel hjemme igjen ble det mer alkohol, mer skravling og etterhvert også en noe sterk middag bestående av svinekjøtt, ris, grønnsaker og saus. Elisabeth og Heidi stod for matlagingen og var noe uenige underveis om hvor mye krydder som var nok og hvor mye som var for mye. Vi kan vel slå fast at å bruke noe av alt kan bli litt i overkant, og en runde piri piri-krydder holder som regel. Det ble godt, men sterkt. Heldigvis hadde vi mer enn nok fuktig til å slukke tørsten med etterpå.

Ettersom vi kom så sent i seng på fredagen og så tidlig i gang på lørdagen, tok kvelden slutt ganske tidlig. Vi var vel i seng rundt midnattstider alle mann, men med tanke på kjøreturen dagen derpå var nok det like greit.

Fikk meg forøvrig tilnavnet Karen Shot i løpet av helgen. Godt å se at noen av mine gamle personlighetstrekk fortsatt lever der inne et sted


Karen on 11.09.09 @ 01:36 PM CST [link] [2 kommentarer]

Dekadent

Det føles noe dekadent, men i morgen (eller egentlig senere idag ser jeg på klokken nå) kommer det rengjørere hjem til oss. Fungerer dette så kommer de fast hver fjortende dag fremover.

Husarbeid er en kjedelig oppgave, selv om det er litt tilfredstillende også. Jeg syntes jo det var utrolig deilig da jeg flyttet for meg selv, og endelig klarte å ha det litt ryddig hjemme. Ikke noe vondt om pappa'n til Emma, men støv på hjernen hadde han ikke for å si det mildt.

Plutselig hadde jeg en leilighet helt for meg selv, masser av plass og mange rene overflater. Det var så digg og kunne bruke 20 minutter på en kjapp opprydding, og deretter vaske det som skulle vaskes, i stedet for å måtte bruke en halv dag på å flytte rot fra en del av leiligheten til den andre, uten helt å ha noe sted og oppbevare det, og så bare vaske rundt det til slutt.

Jeg innarbeida meg en fin rutine og hver torsdag ryddet og vasket jeg leiligheten min, slik at når jeg kom hjem fra jobb på fredagen så kunne jeg nyte helgen i en ren og ryddig leilighet. Utrolig deilig.

Den rutinen skled riktignok ut endel når Stig og gutta også skulle bo på Lørenskog med oss mens huset ble bygget om. Plutselig var det langt mer folk, langt mer rot og langt mer å ta seg til, og den faste rutinen ble ikke like fast lengre.

Nå som vi endelig er på plass i huset, og hverdagen har tatt overhånd igjen, så har jeg forøkt å komme inn i den vanlige rutinen igjen. Det har fungert sånn noenlunde, men en husholdning på fem og et hus med 6 soverom, 2 stuer, kjøkken, 2 ganger og 1 bad krever litt mer innsats enn en fire-roms leilighet med 2 beboere.

Her er det et svare strev med å holde berget av klesvask i sjakk, oppvaskmaskinen står og går omtrent hele døgnet, Senger skal skiftes på, men det nytter ikke å prøve å skifte alle sengene samtidig med fast intervaller, for med 3 enkeltsenger og 1 dobbelseng så blir det plutselig en hel haug med ekstra klesvask som jeg ikke har plass til å tørke. Tørketrommelen kan jeg jo heller ikke bruke, noe som er utrolig lite praktisk. Hadde enda den vært i drift så kunne den tatt seg av håndklær og sengetøy og jeg hadde muligens klart å holde berget av skittentøy på et mer normalt nivå.

Med hjelp fra et rengjøringsfirma derimot, så trenger jeg forhåpentligvis bare ta litt lett husarbeid innimellom her, og så heller bruke tid på klesvask og oppvask og matlaging fremover Greit å sette bort det som settes bort kan. Vi har jo råd, så hvorfor ikke. Dog skal jeg innrømme at det føles litt dekadent og det lille husmorgenet mitt som har våknet til live her i det siste (det som har ansvar for all ripsgeleen i kjeleren og søndagsmiddagene den siste tiden) skriker litt av smerte når jeg betaler noen for å gjøre noe jeg absolutt burde klart å gjøre selv.

Men, nuh er det sent og jeg får vel få denne dekandente stumpen min i seng. I morgen er en ny dag. Emma er fortsatt hjemme pga mulig svineinfluensa, Stig er nyoperert i hånden, endelig kommer Magnus hjem, og forhåpentligvis har vi et nyvasket og rent hjem i morgen kveld, slik at vi kan møte helgen i et rent hus. Eller, Stig og ungene kan møte helgen i et rent hus.

Jeg skal nemlig bort i helgen. Er blitt invitert på hyttetur med "Trysilenkene". Ser frem til en hel helg med god mat, alkohol, koselige jenter og MYYYYYYYEEEEE skravling. Det blir digg det
Karen on 11.05.09 @ 01:29 AM CST [link] [2 kommentarer]

Snill sjef

Jeg har altså en så snill sjef at det nesten er litt skummelt.

Tok meg en tur innom jobben i ettermiddag for å hente litt papirer slik at jeg kan jobbe hjemme mens Emma er syk. Sjefen min lurte selvsagt på hvordan det stod til og jeg forklarte at Emma hadde høy feber, men at det verste så langt var at hun hadde gått glipp av dinosaurshowet hun egentlig skulle på om søndagen. Han ba meg hilse henne og ønske god bedring, og så tuslet jeg inn på kontoret for å hente papirene jeg skulle ha.

Like etterpå kom han innom med en lapp som han ga meg, og sa "men, jeg vil ikke ha noen klem altså.." før han stresset videre. Jeg titter på lappen og der har han skrevet "3 personer x tre dager på Sørlandsparken sommeren 2010. Ps: jeg kan ikke love at det er dinosaurer der."

Jeg skjønte jo ingenting med det samme, men han forklarte etterpå at han skulle spandere tre dager på oss i Sørlandsparken neste sommer, men han var redd svineinfluensaen så han ville ikke ha noen klem.

Snakker om snill sjef?!
Karen on 11.02.09 @ 08:26 PM CST [link]

Svineinfluensa og fest

Forkjølelsen ble ikke borte, så hele forrige uke var jeg hjemme fra jobb og lå på sofaen. Det ble mye dupping på sofaen, og tv-titting, men jeg kom meg gjennom, og var i langt bedre form mot slutten av uka.

På lørdag var det tid for Halloween-fest. Det ble en stor suksess, selv om det ble stort frafall pga sykdom osv. De som møtte opp derimot lagde liv og røre, og selv om ikke alle hadde kostyme så ble det moro likevel.

Utpå kvelden ble det en tur ut i "krypten" for å stemme på kveldens beste kostyme. Det ble ganske skummelt der oppe, så selv jeg som hadde vært med og sette dette sammen syntes det var litt nervepirrende og tusle opp i mørket og legge min stemme på kveldens beste kostyme.

Stig vant avstemmingen, men ettersom vi ikke syntes vi kunne stikke av med prisen da vi var vertskapet, så trakk vi blant de andre som hadde fått stemmer, og da ble det Elisabeth som stakk av med premien.

Søndag startet med en rolig start og egg og bacon-frokost med Stig og Lina. Utpå ettermiddagen fikk jeg derimot en gråtkvalt telefon fra Emma: "snufs, mamma, jeg har feber.. Snufs. hulk. Jeg får ikke gått på dinosaurshowet.. snufs.. Hulk.."

Vi hadde jo billetter til Walk with the Dinosaurs i Oslo Spektrum, og pappan til Emma skulle ta med henne dit, men nå fikk hun ikke dratt noe sted siden hun hadde feber og var dårlig. Hun gråt så sårt og var kjempelei seg for det. Jeg trøstet så godt jeg kunne pr telefon, men det er fryktelig leit å høre henne sippe og gråte når jeg ikke får holdt rundt henne og trøstet. Spurte om hun vill komme hjem, og det ville hun veldig gjerne. "Får jeg lov til å komme hjem nå, mamma? Snufs..."

Det fikk hun selvsagt, og hun spurte faren sin med en gang om han kunne kjøre henne hjem, og det gjorde han selvsagt.

Så resten av søndagen ble det dullet med vesla, og idag er jeg hjemme og passer på henne. Ikke veldig gunstig timing med tanke på at jeg har vært borte fra jobb en uke allerede, men slikt skjer. Emma kommer selvsagt først.
Karen on 11.02.09 @ 12:26 PM CST [link]