Amiculus, ungene og jeg setter oss til bordet for å spise middag. Jeg har lagd en tomatbasert pølsegryte, og vi lesser opp til ungene. Det blir kommentert at maten er varm, og Lille Dulcedo spør: "Mamma, er all middag varm?".
"Nei, gaspacho-suppe skal serveres kald," svarer jeg.
"Sushi" foreslår Amiculus.
"Kalkun!" kommer det ivrig fra Lilleplutt..
Tog du'an? 
Nihil on 12.29.08 @ 06:17 PM CST [link] [Kommenter innlegget]
Det var en gang en jente og en gutt som var søsken. Jenta het Silje og gutten het Simon. En dag snødde det hjemme. Da sa Simon: Skal vi lage en snømann? Da sa jenta: Ok. Så lagde de en snømann. 10 min senere var snømannen ferdig. De kalte den for Kalle. Han levde lenge men en dag ble det sol og da ble Kalle varm. Han ble mindre og mindre og til slutt var han borte. Da Silje kom hjem var snømannen borte. Silje gråt. Da Simon kom sa Silje at Kalle var død. Da ble Simon lei seg også. Men, en snømann dør aldri, sa mammaen. En snømann kan lages på nytt. Da Silje og Simon hørte det ble de glade. Så hver dag det var snø lagde de en ny Kalle, til og med på skolen. De lagde en dame og to barn så en snømannfamilie kom til live hver vinterdag, og så levde de lykkelig i alle sine dager.
Slutt
(Skrevet av Lille Dulcedo 06/12/08)
Nihil on 12.07.08 @ 03:41 PM CST [link] [1 kommentar]
Har noen sett fritiden min? Skjønner ikke hvor den ble av, jeg. Jeg hadde den i sommer en gang mener jeg, og har sett den sånn i forbifarten et par ganger siden, men nå husker jeg ikke sist jeg så den. Har lett over alt, men har vel lagt den på "et lurt sted".
Neida, jeg tuller. Så ille er det ikke, men det er ingen tvil om at det er hektisk om dagen.
Mandag og tirsdag ble jeg hjemme fra jobb med syke Lilleplutt. Jeg har jo fordelen med å ha tilgang til regnskapsprogrammet også hjemmefra, så jeg tok meg en kjapp tur på jobben (inn døra på jobb ti over seks og ut igjen kvart over syv) og så full fart hjem for å passe Lilleplutt mens Amiculus kjørte de to største til skolen. Lilleplutt sov mye av tiden så jeg fikk unna endel av det jeg skulle før revisjonen på torsdag og fredag.
Tirsdag var det styremøte i Vel-foreningen i tillegg, så etter å ha lagd en kjapp middag til gjengen bar det avgårde igjen, og etter litt sladring med pensjonistene plukket jeg med meg Mellomplutt og dro hjem igjen. Han hadde en liten utblåsning i bilen og er vel ikke veldig fornøyd for tiden. Hvem er vel det?
Ingen tvil om at måneder med bygging, stress, korte lunter, slitne kropper og sjeler, kaos og det som er begynner å sette spor i familien. Amiculus er utslitt, jeg har humør- og energisvingninger av en annen verden og ungene kjekler med hverandre for den minste lille ting. Storeplutt har vi ikke sett snurten av på lenge, og i det hele tatt kan vi vel si at vi er et lite stykke unna "og så levde de lykkelig i alle sine dager.."
Men, vi krummer nakken og gir ikke opp. Det finnes et uttrykk som gjør den lykkelige sorgtung, og den sorgtunge lykkelig, og det er; "This too shall pass". Og det stemmer jo.
Forresten, "et lurt sted" som jeg nevnte i starten her. Vi kom inn på akkurat det uttrykket sist vi var hos Familien Geminus (når var det? Føles som en hel evighet siden). Hvor mange ganger har vi ikke lagt ting på "et lurt sted" og så virret rundt som en fjert i en kurvstol når vi trenger tingene vi la bort på dette såkalt lure stedet. Jeg bestemte meg i den anledning for å avse en hylle eller en skuff når vi en gang i fremtiden får flyttet inn i huset, og på den hyllen/skuffen skal jeg klistre en lapp hvor det står "et lurt sted". Og nå jeg så har behov for å legge noe nyttig til side fordi jeg vet jeg ikke trenger det på en stund, så skal jeg legge det der. Dermed vet jeg nøyaktig hvor det lure stedet er, og hvor jeg skal begynne å lete. Så det så.
Over til noe helt annet. Hørte en reklame på radioen i dag. Det var en reklame for boligalarmer og jeg ble faktisk ganske provosert når jeg hørte den. Den sier noe slikt som "De fleste innbrudd skjer på dagtid. Hvem vil du skal møte dine barn når de kommer hjem fra skolen? Færre enn en halv prosent av våre kunder har opplevd innbrudd. Ring nå og bestill... bla bla bla".
Ærlig talt, snakk om å spille på folks samvittighet og følelser! Hvis du ikke bestiller denne alarmen så gir du jo tydeligvis beng i ungene dine? Lurer også litt på hvor mange som ikke har alarm som opplever innbrudd. Snakker vi 10% kontra 0,5% eller 1% kontra 0,5%? Det er jo litt relevant å vite hva alternativet er da. Hvor mye mindre er risikoen om jeg har alarm, i forhold til om jeg driter i hvem som møter ungene mine når de kommer hjem og dropper faenskapet?
På den annen side, hvis ungene skulle komme hjem og finne en innbruddstyv der, så synes jeg mer synd på tyven enn ungene. Lille Dulcedo og Lilleplutt hadde skravlet ham i hjel lenge før han hadde kommet seg ut døra likevel.
Hysj, hva er det jeg hører i det fjerne? Noen som roper på meg? "Niiiiihiiiiil..." Hmm... "koooooom tiiiiil meeeeeeeeg.." Jøss, tror jaggu det er sofaen som kaller, jeg. Jaja, får vel adlyde. Kan sette på resten av klesvasken i morgen og oppvaskmaskinen kan stå, og da ahr jeg jaggu nesten to timer med hvile på sofaen før jeg skal legge meg. Forresten, burde jo skrive julekort da. Egentlig skulle jeg jo bakt litt også. Og pakket inn litt flere julegaver. Eller ryddet i klesskapet. Og klesskapet til Lille Dulcedo er jo ikke oversiktlig heller. "niiiiiihiiiiiil.. koooooommer duuuuu?" Nei, faen heller, kan jo ikke overse sofaen heller da ;-)
Nihil on 12.03.08 @ 07:50 PM CST [link] [1 kommentar]
I helgen var det julebord med jobben. Det inneholdt alt et tradisjonelt norsk julebord skal inneholde (selv om det kanskje kunne vært litt mer tyngde på norsk julemat). Vi hadde masse mat, og enda mere drikke. Det ble skålet og holdt taler ved bordet. En av gutta fikk litt mye akevit til maten, tafset meg på låret og kom med ikke helt passende kommentarer. Etter maten fortsatte festen med mer drikke og dansing. En av gutta kastet opp på do og sluknet på et av soverommene. Jeg titta inn litt senere, og da drev firmaets "supertilbud" og kravlet rundt på den sovende kjekkasen. Spurte om hun ikke heller skulle prøve seg på en av de som fortsatt var ved bevissthet (om hun da ikke alt hadde jobbet seg gjennom alle dem), spesielt siden han her faktisk hadde kastet opp igjen, så nå lå hun og kravlet i oppkast i tillegg. Da spratt hun raskt opp av sengen igjen gitt.
Ved midnattstider begynte jeg å få nok av å bli slengt rundt på dansegulvet av overivrige, klønete og fulle fjortiser (ok, de var sikkert nærmere 20, men langt ifra tørre bak øra i hvertfall), så jeg fikk skyss tilbake med sjefen og hans fru.
Heldigvis et år til neste gang
Søndagen derimot inneholdt litt mer julestemning. Det var avslutning av basar og tenning av julegran på grendehuset. Som styremedlem måtte jeg møte opp tidlig og hjelpe til med forberedelser, men det innebar ikke all verdens av jobb akkurat. Merket basarpremiene før start og hjelp til med telling av pengene etter alt var ferdig (er tross alt kasserer) og dett var dett.
Det ble endel skravling mens vi ventet, men så ble det endelig tid for å tenne julegrana. Alle tuslet ut hvor korpset stod oppstilt, og det ble spilt julesanger og inspektøren fra skolen til Lille Dulcedo og Mellomplutt holdt en fin tale.
Det hele ble faktisk veldig stemningsfullt og fint, med snø på bakken, julemusikk, julegran med fine lys og Lille Dulcedo som smøg seg inn under armen min og vugget i takt til julesangene.
Jeg er kanskje kynisk og lite optimistisk på endel områder, har mistet mye av troen på det gode i mennesket, men julegleden kan ingen ta fra meg. Jeg er like barnslig hvert år når det gjelder jul. Gleder meg stort til å bake, pynte, kjøpe gaver, sende julekort, tenne lys, se julekalender på TV'en, åpne kalender, høre på julemusikk og alt det som jula innebærer.
"O jul med din glede og barnslige lyst". Ingen tvil om at jeg blir fylt med glede og barnslig lyst når det er jul
Nihil on 12.02.08 @ 09:26 AM CST [link] [Kommenter innlegget]