*hutre*
Det har vært mye frysing denne helgen. Fredagen frøys jeg i bassenget da jeg fulgte Emma på svømmekurset, lørdagen og søndagen frøys jeg ute mens vi stablet ved, og søndagsettermiddagen hakket jeg tenner i 2x45 min mens vi var på fotballkamp. Håper på en varm og god sommer, men trenger nok noen uker med sammenhengende tropenetter før jeg tiner helt etter denne vinteren.
Rent bortsett fra at jeg var mye kald var det en veldig fin helg.
Lørdagen stablet jeg ved sammen med Stig. Faren hans kom og hjalp til litt også, og midt på dagen, sånn omtrent akkurat når jeg tenkte for meg selv at jeg skulle tusle hjem og få i meg litt lunsj, så kom moren til Stig med nystekte vafler og kaffekanne til oss. Det ble en liten piknik i det grønne (eller egentlig var det vel mer gjørme enn grønt der vi var, så piknik i det brune for å være helt korrekt) og det var kjempekoselig.
På kvelden slappet vi av hjemme, og på sandagen stablet vi enda litt mer ved før vi dro avgårde i bursdagsselskap for Stigs niese.
Etter selskapet dro vi på fotballkamp. Tilbrakte første omgangen på ståplass blant "kanarifansen" og det er virkelig en studie i fotballidioter. Jeg fikk vel ikke med meg mer enn halvparten av det som skjedde på banen, for det var altfor mye som skjedde på tribunen. Like ved meg stod en fyr som tydeligvis trodde han var på Idol-audition. Har aldri hørt fotballsangene sunget med så mye innlevelse og vibrato. Det trigget selvsagt et par mannfolk på andre siden av meg til å "mobbe" ham litt ved å forsøke å synge på samme vis, hvilket gjorde at jeg følte meg fanget i en bisarr form for fotballopera.
Det burde jo nesten være en egen kunstform å være fotballtilhenger på dette nivået. Du snakker om å være samstemte. Jeg har jo skjønt at det er noen som er forsangere, men selv om jeg ved et par anledninger hørte dem stemme i et tilrop, så var det vel så ofte jeg fikk inntrykket av at det startet helt av se selv. Plutselig stod X-antall fans og klappet spontant i takt før det ble stille et tiendedels sekund hvorpå alle synkront ropte "FUGL!!" Like etterpå klappet de en ny takt, sang/mumlet noe utydelig før de avsluttet med GENERASJON.. Mer sang/mumling... TRADISJON... Mer sang/mumling... TOGSTASJON...
Vet ikke hva det var de sang imellom der, men utifra hva jeg kunne høre meg til på de andre sangene, så hadde det garantert noe med å elske LSK, være stolt av LSK eller hate trøndere/enga.
I andre omgang kom vi oss bort på sitteplassene, og der var det ikke fullt så mye synging. Der var det derimot et ekstremt behov for å si hei til dommerne. Riktignok bare når en gul spiller ble dyttet over ende. Da letta halvparten av rumpene fra setene og alle skrek "Heeeeyyyy..." mens de pekte på banen.
Kampen endte forøvrig 1-1, og resultatet var vel greit med tanke på spillernes innsats. LSK spilte som om de hadde møtt hverandre for første gang, og at Edwin Eziyodawe ble byttet ut i pausen var like greit, for han hadde en skikkelig dårlig dag. Okej, det er kanskje ikke mine egne slutninger etter kampen, men ting jeg overhørte fra de som har peiling. Mine betraktninger går vel mer på at draktene var fine, og setene burde hatt setevarmere.
Karen on 04.19.10 @ 08:49 AM CST [link] [Kommenter innlegget]